Pris, smak og mattrygghet styrer kundenes valg i butikken

En ny Eurobarometer-undersøkelse viser at stadig flere EU-innbyggere har kunnskap om hvordan mattrygghetssystemet fungerer. 

Undersøkelsen ble gjennomført i regi av den europeiske næringsmiddelmyndigheten EFSA. Norsk kontaktpunkt for EFSA er Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).

Andelen som sier de kjenner til systemet for mattrygghet, har økt med 6 prosentpoeng siden 2022. Samtidig har bevisstheten rundt en rekke mattrygghetstemaer vokst. 

Undersøkelsen viser at europeere flest har tillit til mattrygghetssystemet i EU – og at forskere, fastleger og bønder er blant de mest pålitelige kildene til informasjon om matrisiko, framhever VKM i en pressemelding.

EFSA gjennomfører Eurobarometer-undersøkelsen hvert tredje år. I 2025 inkluderer den EUs 27 medlemsland, samt sju kandidatland som er i søkeprosess til å bli med i unionen. 

Resultatene er gjennomsnittstall for EU-landene. Det er betydelige forskjeller mellom land og mellom ulike sosiodemografiske grupper (som aldersgrupper, utdanningsnivå og husholdningsinntekt), påpeker VKM.

Undersøkelsen gir også innsikt i hva som påvirker matvalg i Europa.

• LES OGSÅ: Intensjonsavtale for øko-tiltak før jul

I 2019 innførte EU nye regler for åpenhet, datatilgjengelighet og risikokommunikasjon, for å bedre forbrukernes forståelse av hvordan beslutninger om matsikkerhet tas, og betydningen av vitenskapelige vurderinger.

– De nye tallene om innbyggernes bevissthet rundt EUs mattrygghet er svært oppmuntrende for oss og våre europeiske partnere, synes EFSA-direktør Nikolaus Kriz. 

– Vi fortsetter samarbeidet med Europakommisjonen og nasjonale partnere for å informere innbyggerne om hvordan mattrygghetssystemet fungerer og kommer dem til gode, lover han.

Tas mattrygghet for gitt?

Omtrent 7 av 10 europeere sier de er interessert i mattrygghet. Trygg mat kommer på tredjeplass (46 prosent), etter pris (60 prosent) og smak (51 prosent), av faktorer som påvirker matvalget, går det fram av undersøkelsen. 

Betydningen av økte priser har vokst med 6 prosentpoeng siden 2022, og var den viktigste faktoren i 20 EU-land. Det knyttes til de økonomiske utfordringene mange i Europa står overfor, skriver Vitenskapskomiteen for mat og miljø videre. 

Den vanligste grunnen til ikke å følge med på informasjon om mattrygghet, er at man tar det for gitt at maten som selges, er trygg. Det sier i alle fall fire av ti av de spurte (41 prosent). 

Deretter følger de som mener de vet nok til å unngå eller redusere matrisikoen (30 prosent). 

– Det er positivt at så mange i EU har tillit til at maten deres er trygg. Samtidig må vi fortsette å understreke at mattrygghet er et delt ansvar, mener Barbara Gallani, leder for kommunikasjon og partnerskap i EFSA.

– Forbrukerne har en viktig rolle når det kommer til mathygiene, matlaging og det å følge et sunt og variert kosthold,  understreker hun.

I undersøkelsen blir forbrukerne også spurt om hvilke mattrygghetstemaer de kjenner til. De mest kjente er fortsatt tilsetningsstoffer i mat (71  prosent) og plantevernmidler (67 prosent), i tråd med tidligere resultater. 

Men det har også skjedd en merkbar økning i bevisstheten rundt dyresykdommer (65 prosent, opp 5 prosentpoeng), mikroplast i mat (63  prosent, en økning på 8 prosentpoeng) og matforgiftning (62 prosent, økning på 5 prosentpoeng). 

De største bekymringene blant europeiske forbrukere er fortsatt plantevernmidler (39 prosent), antibiotika, hormoner og/eller steroider i kjøtt (36  prosent) og tilsetningsstoffer (35 prosent), selv om andelen har falt noe siden 2022, skriver VKM i pressemeldingen. 

Bekymringen for mikroplast i mat har økt mest. 33 prosent av respondentene nevner dette – en økning på 4 prosentpoeng siden forrige undersøkelse. 

• Rapport og faktaark finner du her.