Se hva ansatte i norske veksthus utsettes for ved kjemisk plantevern

Det er ikke blitt gjort før, og det var på høy tid. 

Norske forskere hos Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har for første gang (i historien) målt hva ansatte i veksthus puster inn, hva de får på huden og hva som blir tatt opp i kroppen – i et arbeidsmiljø hvor det brukes kjemiske plantevernmidler nærmest hver dag.

I norsk veksthusproduksjon blir kjemiske plantevernmidler særlig brukt i blomsterdyrking.

Fram til nå har det vært lite kunnskap om hvor mye de ansatte faktisk blir eksponert for i arbeidshverdagen, og hvordan dette påvirker både helse og den naturlige bakterie- og soppfloraen i kroppen, skriver Stami på nettsidene sine.

I studien, som har fått navnet «Eksponering for kjemiske plantevernmidler og mikrobiologisk mangfold blant veksthusansatte», har arbeidsmiljøinstituttet fulgt 34 ansatte i åtte veksthus og sammenlignet dem med 30 kontoransatte.

Forskerne målte plantevernmidler i luft, på hud og i urin, og analyserte samtidig bakterier og sopp i luft, på hud og i nesesvelget.

Dette er den første norske studien som kombinerer målinger av kjemisk eksponering med mikrobiologisk mangfold direkte hos ansatte i veksthus, framhever Statens arbeidsmiljøinstitutt.

– Det gir et langt bedre grunnlag for å vurdere risiko og behov for tiltak i arbeidsmiljøet, understreker ledende seniorforsker Anne Straumfors.

Tydelig eksponering på huden

Plantevernmidler ble påvist i luften i blomsterveksthus, men i svært lave konsentrasjoner ved ordinært arbeid. Det tyder på at risikoen for eksponering ved å puste inn plantevernmidler er begrenset, skriver Stami.

Samtidig viste hudprøvene at mengden plantevernmiddel på huden økte tydelig i løpet av arbeidsdagen, særlig på underarmene.

Noen målinger viste relativt høye nivåer, sammenlignet med dem før arbeidsdagen startet – men nivåene vurderes som lave.

– Dette viser at hudkontakt er en viktig eksponeringsvei. Selv ved vanlig arbeid og til tross for at hansker blir brukt, kan plantevernmidler hope seg opp på huden, presiserer Straumfors.

I urin ble det kun funnet lave nivåer av plantevernmidler hos et mindretall av de ansatte.

• LES OGSÅ: Skal sjekke om plantevernmidler må trekkes fra det norske markedet

Studien viser også at ansatte i veksthus eksponeres for et større mangfold av bakterier og sopp enn kontoransatte. Mikrobiomet på hud og i luftveier var mer variert hos veksthusansatte, særlig i blomsterproduksjon.

Forskerne fant ingen klar indikasjon på at bruk av kjemiske plantevernmidler reduserte det mikrobielle mangfoldet.

– Vi ser et rikt mikrobielt miljø også i veksthus hvor det blir brukt kjemiske midler. Samtidig er dette komplekse systemer som vi fortsatt vet for lite om, minner Straumfors om.

Selv om eksponeringen i hovedsak var lav, fortalte veksthusansatte om flere helseplager etter jobb, enn kontoransatte. Noen symptomer, som tung pust og kvalme, ble bare rapportert i veksthus hvor kjemiske plantevernmidler blir brukt, skriver Stami videre.

– Selv om eksponeringen er lav, gir funnene i studien signal om hvor det er viktig å forebygge, understreker Straumfors.

• Stami-rapporten kan du laste ned her.

Konklusjonene i kartleggingen peker særlig på at forebygging ikke bare handler om selve sprøytingen, men om gode rutiner gjennom hele arbeidshverdagen:

• korrekt og konsekvent bruk av personlig beskyttelsesutstyr

• godt vedlikehold av blande- og sprøyteutstyr

• streng overholdelse av håndteringsfrister etter sprøyting

• hyppig skift og vask av klede og hansker

• grundig vask av utsatte områder på kroppen etter arbeid.

– Når vi ser at plantevernmiddel bygger seg opp på huden gjennom dagen, blir det tydelig at slike tiltak er viktige, understreker Straumfors.

Hun sier at dette er funn som arbeidsgivere, ansatte og myndigheter kan bruke direkte i det systematiske arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) fordi de er viktige for risikovurderinger og forbedringen av arbeidsrutiner.

– Små forbedringer i rutiner kan ha mye å si. Denne kunnskapen kan bidra til tryggere arbeid i norske veksthus, mener Straumfors.

• LES OGSÅ: Kan biologisk plantevern bli et sentralt verktøy i norsk grønnsaksproduksjon?