Kvier seg for å merke mat
med ultraprosessert

For kort tid siden ble høyt inntak av ultraprosessert mat og drikke uomtvistelig knyttet til høyere risiko for en rekke helsefarer i en artikkelserie i det medisinske tidsskriftet The Lancet. 

I kjølvannet har debatten gått i medier, sosiale medier og på Stortinget: Hvorfor kan vi ikke bare merke disse matvarene, hvis de ikke er bra for oss?

– Den nåværende klassifiseringen for hva som er ultraprosessert, skiller ikke mellom sunne og usunne produkter, sier forsker Ida Synnøve Grini ved Nofima til NTB.

I kategorien «ultraprosessert» havner fettreduserte meieriprodukter, som har de samme næringsstoffene som i de som ikke er fettredusert. Produkter tilsatt stoffer for økt holdbarhet og grove industribakte brødvarer havner også i kategorien «ultraprosessert».

– Med den definisjonen er mer enn halvparten av matvarene i butikken ultraprosesserte, påpeker Grini. 

Hun mener debatten rundt ultraprosessert mat har sporet av.

– Den gjør oss forbrukere både bekymret og forvirret. Den har medført at mange er blitt skeptisk til mat som har god næringsverdi, som for eksempel yoghurt, grovt brød med fiber og fiskekaker med 80 prosent fisk og makrell i tomat på tube, sier hun.

Ny definisjon på vei

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) kommenterer debatten i en epost til NTB.

– Dessverre er ikke begrepet «ultraprosessert mat» nøyaktig nok. Den type merking som en del nå tar til orde for, vil nok kunne forvirre den jevne forbruker mer enn den hjelper, mener han. 

– Som med andre merkeordninger og råd er det viktig at en eventuell merkeordning oppleves som relevant og oppnåelig for folk, skriver Vestre.

Norge samarbeider nå internasjonalt for å få en bedre og felles definisjon av hvilke ultraprosesserte matvarer vi burde redusere inntaket av.

– Både Verdens helseorganisasjon (WHO) og EUs matsikkerhetsmyndighet (EFSA) mener at dagens Nova-klassifisering 4 må videreutvikles med hensyn til helseutfall. Et eksempel er den franske Siga-klassifiseringen, sier Ida Synnøve Grini i Nofima.

Siga-indeksen er mer detaljert enn Nova. Der gis bearbeidet mat en poengsum fra 1 til 100. Jo høyere poengsum desto høyere ernæringsmessig kvalitet og lavere bearbeiding.

Inntil noe lignende er på bordet i Norge, er det en svært god idé å følge de nasjonale kostrådene, påpeker Grini. 

Forskningen viser nemlig at av de ultraprosesserte matvarene er det spesielt de med høyt innhold av salt, sukker og fett som innebærer økt helserisiko.

De norske kostrådene er tydelige på hva som er sunt å spise og hva som ikke er sunt å spise for å forebygge kostholdsrelaterte sykdommer. 

– I kostrådene er det anbefalt å begrense inntaket av bearbeidede matvarer med et høyt innhold av sukker, salt og mettet fett – og å spise mer råvarebasert, understreker Nofima-forskeren.

• LES OGSÅ: Etterlyser eget råd om ultraprosessert mat

En utfordring med ultraprosessert mat er at vi ikke vet nok om hva det er med selve prosesseringen som kan øke risikoen for uhelse. 

Forskerne ønsker å se nærmere på dette. 

Åtte forskningsprosjekter har nylig fått 97 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet til å forske på blant annet sammenhengen mellom mat, miljø og folkehelse. 

Forskningsprosjektet FoodLink fikk 12 millioner kroner av dette og skal i fire år undersøke hvordan typiske trekk ved ultraprosessert mat påvirker matatferden vår.

Paula Varela-Tomasco, seniorforsker innen sensorikk og forbrukerstudier ved Nofima, sier at de blant annet vil studere tekstur, graden av metthetsfølelse og smakfullhet for typiske norske matvarer.

Hun påpeker at ultraprosessert mat som loff og chips får en annen tekstur og blir lettere å spise. Det er allerede påvist at mat som er lett å tygge, har kortere tid i munn og fordøyelsessystem, og den metter mindre enn mer kompakt mat. Det fører til at vi vil spise mer.

• LES OGSÅ: Innovative landbruksprosjekter 2025 for framtidens mat og bærekraft

Varela-Tomasco sier at de også ønsker å ta opp at eksponeringen for fristende og usunn mat er ekstrem og kontinuerlig, sammenlignet med tidligere generasjoner. 

Selv om noe av reklamen er regulert, blir forbrukerne bombardert i hverdagen med påminnelser om «mat i farta», gjerne på tilbud à la «3 for 2», eller påvirkere som tester snacks, mat og drikke i sosiale medier.

– Alt blir en konstant påminnelse om at du kanskje burde kose deg litt eller gripe sjansen til å få i deg mat og drikke, poengterer Varela-Tomasco. 

– Dette er noe vi også vil se på i vårt prosjekt, å kartlegge matomgivelsene våre i Norge, fysisk og digitalt, og hvordan det påvirker oss, sier hun.

Hun forklarer hvordan vi kom dit at usunn ultraprosessert mat ble så utbredt.

– I mange år har produsentene konkurrert i et marked med et stort utvalg av veldig god, velsmakende mat. Mange produsenter har da valgt å optimalisere produktene sine, slik at de skulle foretrekkes av forbrukerne, sier seniorforskeren.

Dermed ble det et grep å tilsette smaksfremmere som salt, fett og sukker for bedre smak, og prosessere for å gjøre maten mer lettspist, slik at man spiser mer enn strengt nødvendig.

• LES OGSÅ: Den sunneste maten har økt mest i pris