Milliontildelinger til forskningsprosjekter
Hvilken effekt har ultraprosessert mat på den norske folkehelsen?
Forskningsrådet gir 97 millioner kroner til åtte prosjekter som skal se på sammenhengen mellom mat, miljø, klima og folkehelse. Ett av stikkordene er ultraprosessert mat.
Det står i alle fall ikke på pengene for Støre-regjeringen når det kommer til mat-, klima- og miljøforskning. Nesten 100 millioner til åtte prosjekter, som deles ut av Forskningsrådet, skal gi ny og sårt tiltrengt kunnskap om mikroplast, ultraprosessert mat og makt i matsystemene.
Flere relaterte artikler
-
Sterkt ønske om merkeordning for ultraprosessert mat
-
Norske forbrukere spiser nesten like mye ultraprosessert mat som befolkningen i USA
-
Vil ikke bruke «ultraprosessert» i kostrådene fordi det skremmer folk
-
To av tre forbrukere skeptiske til ultraprosesserte matvarer
-
Krever bedre merking av ultraprosessert mat
-
Burgerkjedenes vei mot mindre ultraprosessert hurtigmat
-
«Renvare» selger som bare det
-
Etterlyser eget råd om ultraprosessert mat
Temaområdene er svært aktuelle og diskuteres mye, både av fagfolk og menigmann og -kvinne.
At mat, miljø, klima og folkehelse påvirker hverandre, er viden kjent.
«Klimaendringer kan for eksempel påvirke både miljø, matproduksjon og folkehelse, mens dyrking av mat kan påvirke miljø og klima – samtidig som den har betydning for ernæring og helse», poengterer Forskningsrådet i en pressemelding.
Økologisk24 har valgt å plukket ut to fra listen over de åtte prosjektene:
Nofima får 12 millioner kroner til å se nøye på sammenhengene mellom forbruk av ultraprosessert mat, miljø og folkehelse i Norge. Forskerne skal undersøke relevante matvarer, egenskaper, næringskvalitet og miljøpåvirkninger.
Prosjektet involverer aktører fra hele matsystemet. Hensikten er å fremme samarbeid og praktisk relevans, skriver Forskningsrådet videre.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU) får også tildelt 12 millioner kroner. De skal brukes til å forske på sammenhengene mellom usunt kosthold, sosial ulikhet og miljømessig bærekraft i urbane områder.
Målet å kartlegge hvorfor vi sliter med ulikhet knyttet til sunn og bærekraftig mat, og hvordan urbane matsystemer overskrider planetens grenser.
Forskerne vil utvikle politiske løsninger for å sikre økologiske og sosialt rettferdige urbane matsystemer.
- Her kan du lese mer om de andre prosjektene.
– Maten vi spiser har stor innvirkning på kroppen og helsen vår. Det er viktig med god forskning og utvidet kunnskap på dette feltet. Ikke minst er dette viktig for å sikre innbyggerne sunn og trygg mat i en urolig tid i verden, mener landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap).