Synspunkt
– Skal vi nå målet om mer økologisk areal, må staten ta ansvar
10 prosent økologisk areal innen 2032 er et viktig mål. Men når vi ser på forslaget til statsbudsjettet, savner vi en satsing som gjør det mulig å nå dette målet.
Støre-regjeringen la i april fram sin strategi for økologisk produksjon fram mot 2032. Den slår fast at økologisk landbruk skal være en spydspiss for et mer miljøvennlig og bærekraftig landbruk i Norge.
Strategien har et tydelig mål: 10 prosent av norsk matproduksjon skal være økologisk innen 2032.
Det er et ambisiøst og viktig mål. Men når vi ser på forslaget til statsbudsjettet for 2026, savner vi en forsterket satsing som gjør det mulig å nå dette målet.
Det foreslåtte kuttet i organisasjonsstøtten vil gå utover kompetansebyggingen for norsk matproduksjon.
Organisasjonsstøtten har stått stille i lang tid, og når alle driftskostnader øker, betyr dette en reell nedgang for organisasjoner som Økologisk Norge.
Vi jobber for mer og bedre kunnskap, sterkere nettverk og utvikling av norsk landbruk over hele landet.
Arbeiderpartiet foreslo et ostehøvelkutt i sitt forslag til statsbudsjett. At Økologisk Norge nå skal få et kutt i organisasjonsstøtten, samtidig som det skal satses på mer økologisk produksjon, reagerer vi sterkt på.
Vi mener det er et svært uheldig signal. De frivillige organisasjonene gjør en for viktig jobb til at det er de som skal bli budsjettaperne.
At Økologisk Norge nå skal få et kutt i organisasjonsstøtten, samtidig som det skal satses på mer økologisk produksjon, reagerer vi sterkt på
Derfor er det bra at Arbeiderpartiet er avhengig av budsjettstøtte fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, SV og Rødt. De har alle foreslått at kuttet i det minste må reverseres.
Vi forventer at den økonomiske støtten også prisjusteres, slik situasjonen er for miljøorganisasjonene.
Flere relaterte artikler
-
Bli kjent med Matvalgets nye leder
-
Anders Hørthes oppskrift til å nå 10 prosent norsk økologisk
-
Småbrukerne foreslo gratis øko-sertifisering i sine primærkrav
-
Nå blir det lettere med offentlige innkjøp av lokal (øko)mat
-
Krever 15 prosent norske økologiske landbruksvarer i offentlige innkjøp
-
– Vil ikke lykkes med øko-strategien uten forpliktende offentlige matinnkjøp
-
Vil fjerne avgiften på øko-sertifisering
-
Coop Norge med fem råd som kan få fart på den økologiske matproduksjonen
-
Slik kan offentlige innkjøpere benytte seg av lokale produsenter av mat og drikke
-
Stortingsmelding om nytt økologisk produksjonsmål lagt fram
I statsbudsjettet er støtten til frivillige organisasjoner innen både landbruk og naturvern en liten pott i den store sammenhengen, men for organisasjoner som Økologisk Norge er den helt avgjørende for at vi skal kunne fortsette arbeidet vårt.
Skal vi lykkes med målene i strategien, må organisasjonsstøtten økes og flerårige intensjonsavtaler innføres.
Økologisk i offentlige innkjøp
Den nasjonale strategien viser til at vi skal se til Danmark og Sverige for å lære hvordan vi kan øke omsetningen av økologisk mat i Norge.
Vi vet hva som har fungert i våre naboland: å innføre krav om økologisk andel i offentlige innkjøp.
Det gir bedre logistikk, mer forutsigbarhet for produsentene og ikke minst økt omsetning.
Økologisk Norge spilte inn til budsjettpartene at statlige institusjoner må få et krav om minst 10 prosent norsk økologisk mat i sine innkjøp. Det vil være et kraftfullt virkemiddel for å nå målet om 10 prosent økologisk produksjon.
Økologiske matvarer er i dag vesentlig dyrere enn konvensjonelle varer.
Når vi vet at høy pris påvirker forbrukerens valg i butikken, er det viktig at staten innfører tiltak som gjør det mer attraktivt å velge økologisk.
Den største prisforskjellen ser vi på frukt og grønt.
Samtidig vet vi at økt volum vil kunne føre til reduserte priser. En reduksjon i matmomsen kan bidra til lavere pris for forbrukeren, men det må følges opp av avtaler i verdikjeden slik at priskuttet ikke forsvinner på veien.
Når vi vet at høy pris påvirker forbrukerens valg i butikken, er det viktig at staten innfører tiltak som gjør det mer attraktivt å velge økologisk
Skal økologisk landbruk fortsatt være en pådriver for et mer bærekraftig landbruk, er det behov for mer forskning og utvikling (FoU) innen økologisk landbruk.
Norsk senter for økologisk landbruk (Norsøk) er en viktig aktør for nettopp det.
Det er stadig behov for å videreutvikle metodene som kan løse utfordringene både økologisk og konvensjonelt landbruk står overfor nå og i framtiden.
Det er derfor overraskende at Norsøk, den eneste forskningsinstitusjonen innen økologisk produksjon i Norge, får et økonomisk kutt nettopp nå.
Regjeringens strategi er et viktig skritt med mange gode tiltak. Men skal vi få til en endring fram mot 2032, har vi dårlig tid.
Det trengs konkret oppfølging og økonomiske insentiver fra staten om vi skal nå målet om 10 prosent økologisk produksjon og økt omsetning i Norge.
Skal vi lykkes, må staten ta ansvar og legge til rette for at bønder, forbrukere og organisasjoner kan bidra til et mer bærekraftig norsk landbruk.
Nylige artikler
Norsk kjøtt blir stadig magrere
Regner med kraftig nedgang i svineproduksjonen fram mot 2035
Én av tre norske matvarer inneholder tilsetningsstoffer som kan påvirke helsen
Slik vil regjeringen redusere avhengigheten av plantevernmidler
Matvareprisene økte med 5,7 prosent i fjor
Mest leste artikler
Økosatsingen skjer nå. Hva venter vi på?
Én av tre norske matvarer inneholder tilsetningsstoffer som kan påvirke helsen
Slik vil regjeringen redusere avhengigheten av plantevernmidler
Norsk sjømat kan nå merkes med Nyt Norge
Tegn på god kontroll – eller ikke? Mat tilbakekalles to ganger i uken