Nå blir det lettere med offentlige innkjøp av lokal (øko)mat

Snart vil det nemlig bli enklere for offentlige aktører å gjøre mindre anskaffelser, og for en større sum enn i dag – som offentlig innkjøp av lokal og økologisk mat og drikke, for eksempel. 

Noe som både landets økologiske og lokale produsenter av lokal mat og drikke har ivret for og etterlyst lenge. 

Ikke minst fordi det vil kunne gi økologisk mat det løftet som Stortinget har vedtatt, og være et sentralt bidrag til å nå regjeringens omsetningsmål for lokal mat og drikke på 25 milliarder kroner innen 2035.

Offentlige anskaffelser kan være et viktig virkemiddel for å sikre og øke etterspørsel etter lokalproduserte jordbruksvarer. Lokal matproduksjon kan være viktig for beredskapen, understreker regjeringen i lovforslaget om endringer i loven om offentlige anskaffelser.

Mål: 50 prosent selvforsynt med mat

Bakteppet for forslaget om endringer i Lov om offentlige anskaffelser er Totalberedskapsmeldingen som Støre-regjeringen la fram i midten av januar i år. Den følger opp Totalberedskapskommisjonens hovedanbefalinger. 

To av dem er at Norge skal ha en selvforsyningsgrad for mat på 50 prosent innen 2030 og at landet skal ha trappet opp beredskapslagring av matkorn for tre måneder innen 2029.

• LES OGSÅ: Offentlige matinnkjøp? Det må sterkere lut til enn oppmuntring og veiledning

Dagens lovproposisjon om de foreslåtte endringene i loven om offentlige anskaffelser ble lagt fram av næringsminister Cecilie Myrseth (Ap), etter å ha blitt godkjent i statsråd i dag. Den sendes nå til behandling i Stortingets næringskomité før den legges fram for nasjonalforsamlingen for vedtak.

Kort sagt, så samler forslaget bestemmelser om samfunnshensyn i offentlige anskaffelser – som lønns- og arbeidsvilkår og hensyn til klima og miljø. 

Men lovforslaget inneholder også endringer som skal gi enklere regler om mindre offentlige anskaffelser. 

Les: kjøpe inn (mer) lokal mat og drikke, både økologisk og konvensjonelt produsert.

– Det vil kunne kutte kostnader og åpne for at flere lokale leverandører kan delta i konkurransen om offentlige kontrakter, understreker Cecilie Myrseth.

• LES OGSÅ: Vil gjøre det lettere for offentlige innkjøpere å handle mer mat og drikke lokalt

Anskaffelsesregelverket inneholder regler om hvordan offentlige oppdragsgivere skal gå frem når de kjøper varer, tjenester eller bygge- og anleggsarbeid. 

Over tid er det blitt innført ulike bestemmelser om hvilke samfunnshensyn som skal tas. I dag er de spredt i lov og ulike forskrifter. Regjeringens forslag om å samle disse bestemmelsene skal gjøre det lettere å finne fram i regelverket, skriver Nærings- og fiskeridepartementet på sine nettsider.

Det er særlig disse tre punktene som er interessant (og viktig) for lokale matprodusenter:

• Innslagspunktet for når regelverket kommer til anvendelse, heves fra nå 100.000 kroner eksklusive merverdiavgift til 300.000 kroner eksklusive merverdiavgift.
• Forslaget om å oppheve anskaffelseslovens § 4 om grunnleggende prinsipper medfører at de EØS-rettslige prinsippene ikke lenger skal gjelde for de mindre anskaffelsene som ikke omfattes av EØS-retten. Det vil sørge for enklere regler og redusert ressursbruk for dem som leverer anbud.
• Ny bestemmelse som pålegger oppdragsgiver (som kommuner, red. anm.) plikt til å ha en anskaffelsesstrategi og rutiner for anskaffelser. Bestemmelsen kan bidra til at oppdragsgiveren følger opp samfunnshensyn på en mer helhetlig og effektiv måte, samtidig som den ta større hensyn til samfunnet i offentlige anskaffelser.

– At regjeringen mener alvor har vi allerede vist gjennom nasjonale seriøsitetskrav og den historiske endringen med 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser, understreket næringsministeren etter at forslaget om lovvedtak hadde blitt lagt fram.

• Lovproposisjonen finner du HER. 
• Og her kan du følge saken gjennom stortingsbehandlingen.