Én av tre norske matvarer inneholder tilsetningsstoffer som kan påvirke helsen

Undersøkelsen førte definitivt til tankevekkende funn. Analysen viser nemlig at så mye som én tredjedel av matvarene inneholder tilsetningsstoffer som faktisk kan påvirke forbrukernes helse.

Flere av stoffene har vært knyttet til mulige negative helseeffekter, fordi de påvirker tarmflora og betennelsesprosesser i kroppen. 

Likevel har ingen tidligere kartlagt omfanget og mønstrene for disse stoffene i matvarer på det norske markedet, påpeker Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

Tilsetningsstoffene som ble analysert, er såkalte emulgatorer, altså fortykningsmidler og stabilisatorer. De brukes for å gi matvarer ønsket konsistens, smak og holdbarhet.

Den omtales ofte ved bruk av samlebetegnelsen ETS.

Åsne Skram Trømborg undersøkte hele 45.851 matvarer som kan kjøpes i norske butikker. Hun fant at 32 prosent av undersøkte produktene, altså nesten en tredjedel, inneholdt minst ett ETS-tilsetningsstoff. 

I over halvparten av disse fant hun flere stoffer i kombinasjon med hverandre i den samme matvaren, framhever NMBU i en pressemelding.

– Det som overrasket meg mest, var hvor utbredt det er med kombinasjoner av tilsetningsstoffer i matvarene, sier Trømborg. 

– Mange produkter inneholder flere emulgatorer, fortykningsmidler og stabilisatorer samtidig. Dette betyr at eksponeringen for forbrukeren i praksis er langt mer sammensatt enn det enkeltstoff-studier ofte fanger opp, sier Trømborg.

Lite kunnskap om cocktaileffekter

Mye av forskningen, som til nå har undersøkt hvordan tilsetningsstoffer i mat påvirker oss, er gjort enten på enkeltstoffer isolert eller på brede matkategorier.

– Det gjør det vanskelig å si hva det faktisk er ved maten som eventuelt påvirker helsen vår. Skal vi forstå mulige helseeffekter, må vi studere konkrete kombinasjoner slik de faktisk forekommer i maten, sier Trømborg.

Hun mener det bør forskes mer på den mulige cocktaileffekten av maten vi spiser, altså en mulig kombinasjonseffekt hvor flere ulike stoffer kan forsterke hverandre og gi en større negativ helseeffekt enn de ville hatt alene. Denne problemstillingen avdekkes ikke i enkeltstudier av isolerte tilsetningsstoffer.

NMBU-forskerne fant ETS i mange ulike type matvarer, men mest innenfor kategoriene bakervarer, kaker, desserter og iskrem. 

Over halvparten av matvarene som de analyserte, er klassifisert som «hyper-palatable», eller «svært velsmakende».

Disse matvarene har gjerne helt bestemte kombinasjoner av fett, sukker og salt i seg som gjør det lett å spise mer enn man trenger. 

– Slike egenskaper handler om smak, struktur og sammensetning, og kan bidra til å forklare hvorfor enkelte typer mat er lettere å overspise enn andre. I lys av mulige cocktaileffekter var det derfor særlig interessant å undersøke om hyper-palatable matvarer også inneholdt en høyere andel tilsetningsstoffer, forklarer stipendiat Åsne Skram Trømborg.

Harald Carlsen er professor i ernæring og biomedisin ved NMBU, og har ledet den nye studien. 

Han er enig i at det største kunnskapshullet, når det gjelder helseeffekter av tilsetningsstoffer i mat, er nettopp kombinasjoner av stoffene  –  og hvordan de virker sammen over tid.

Professoren mener at informasjonen fra den nye studien bør benyttes i flere sammenhenger.

– For myndigheter kan kartleggingen bidra til bedre risikovurderinger, ved å gi et mer realistisk bilde av eksponering i befolkningen. For matvareprodusenter kan den gi innsikt i hvor utbredt bruken av flere tilsetningsstoffer er, og danne grunnlag for eventuelle reformuleringer dersom det blir etterspurt eller anbefalt, anbefaler Carlsen. 

Karragenan er et eksempel på et tilsetningsstoff som i noen tilfeller er blitt erstattet av andre alternativer, blant annet som følge av oppmerksomhet fra  medier, og forbrukerpress. 

Samtidig finnes det ingen direkte sammenlignende studier mellom karragenan og alternativene som har blitt tatt i bruk, forklarer NMBU-professoren. 

– Jeg mener derfor at slike endringer bør følges av god dokumentasjon, slik at vi kan vurdere om alternativene faktisk representerer en forbedring, og ikke bare en endring, poengterer Harald Carlsen.

Funnene i studien samsvarer med det som er funnet i andre land som har lignende kostkold som her til lands.

– Denne studien er basert på norske matvarer, men funnene ligner det som er rapportert fra andre høyinntektsland med et stort innslag av industrielt produserte matvarer, påpeker Carlsen. 

• LES OGSÅ: Tegn på god kontroll – eller ikke? Mat tilbakekalles to ganger i uken

– Samtidig mangler det fortsatt systematiske sammenligninger mellom land, noe som gjør nasjonale kartlegginger som denne særlig viktige, understreker Carlsen.

– Med økt fokus på industrielt prosessert mat og helse er vi overbevist om at en slik kartlegging er viktig for videre forskning som knytter disse stoffene opp mot helseeffekter. Det er nyttig for forbrukere, matprodusenter og helsemyndigheter, sier han. 

Carlsen henviser til at deres omfattende oversikt viser noe av hva konsumenter faktisk blir eksponert for.

Trømborg og Carlsen forteller at neste steg i forskningen ved NMBU er videre studier av konkrete kombinasjoner av tilsetningsstoffer i sammenheng med andre egenskaper ved maten – som næringsinnhold og smak.

– Det er først da vi kan begynne å forstå hvilke faktorer i prosessert mat som faktisk kan være relevante for helse. Det er viktig å koble informasjonen vi nå sitter på for å finne ut av hva vi som befolkning får i oss av disse stoffene, framhever de to. 

– Vi jobber nå med å anslå inntaket hos et representativt utvalg av voksne nordmenn gjennom en nasjonal kostholdsundersøkelse. Det vil være nødvendig å forske på biologiske effekter, både ved bruk av dyremodeller og i mennesker, forteller Harald Carlsen.

• LES OGSÅ: Nibio-forskere leter etter alternativer til tradisjonell sprøyting