To av tre forbrukere skeptiske
til ultraprosesserte matvarer

Matprats ferske undersøkelse om norsk diettkultur er blitt gjennomført av Opinion, og den viser tydelige endringer i folks holdninger til mat og kosthold.

– Det er et tydelig signal når nesten sju av ti nordmenn uttrykker bekymring for ultraprosessert mat, og én av to er bekymret for miljøgifter i maten, synes Anne Zondag, samfunnsanalytiker i Matprat.

Matprat er Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Zondag peker på at flere forbrukere vil ha kontroll på det de spiser. Å velge rene råvarer og unngå prosessert mat, er blitt et ideal for mange.

Hun ser en ny type grunnleggende usikkerhet hos forbrukerne.

– Mange stiller spørsmål ved om maten de spiser, virkelig er bra for dem.

• LES OGSÅ: Krever bedre merking av ultraprosessert mat

Samtidig viser undersøkelsen en bevegelse tilbake mot klassiske landbruksprodukter som smør og helmelk, etter mange år der frykten for fett har preget kostholdet, skriver Matprat i en pressemelding.

– Dette handler ikke bare om helse, men også om trygghet og oversikt. Forbrukerne søker mat med kjent innhold og opprinnelse, sier Zondag.

Hun mener utviklingen tyder på at folk har fått redusert tillitt til det moderne matlandskapet, og nå søker tilbake til det de opplever som ekte og naturlig.

Tilliten til kostrådene vakler

Undersøkelsen viser at norske råvarer har høy tillit. Forbrukerne vektlegger i økende grad opprinnelse, kvalitet og ansvarlig produksjon.

Samtidig viser rapporten at kjennskapen til Helsedirektoratets kostråd øker, men at tilliten til rådene ikke følger den samme utviklingen.

– Mange opplever at kostrådene ikke treffer deres egen hverdag, framhever Anne Zondag.

Hun påpeker at mangelen på tydelige anbefalinger om ultraprosesserte matvarer gjør det vanskelig for folk å kjenne seg igjen i rådene.

Over 30 prosent av de spurte synes at det finnes mye motstridende kostholdsinformasjon «der ute». Det gjør at mange forbrukere ikke klarer å forholde seg til den.

– Folk søker nå mer individuelle løsninger og ønsker konkrete og relevante råd tilpasset eget liv og egne verdier, legger hun til. Mat handler ikke bare om helse, men og om sympatier, lojalitet, og sosial tilhørighet, sier Zondag.

Samtidig som sju av ti foretrekker kostholdsråd fra fagfolk, er mange lei av sunnhetspress og polariserende moraliserende budskap. Det er 36 prosent som ikke ønsker at staten skal legge seg opp i hva de spiser.

– Ni av ti mener likevel at myndighetene bør sette inn tiltak for å fremme sunnere kosthold, med kvinner som de mest positive.

Et tydelig funn er at flere ser positivt på fullfett meieriprodukter. Dette gjelder særlig for småbarnsfamilier. De opplever at slike produkter gir bedre metthetsfølelse, bedre smak og fremstår som mindre prosessert.

– Én av fem er mer positive til disse produktene nå enn for ett år siden.

Rapporten viser også at 65 prosent styrer unna eller er skeptiske til prosesserte matvarer. Ferdigretter, posesupper og bearbeidede vegetarmatprodukter nevnes oftest.

– Graden av bearbeiding og nærhet til råvaren spiller en stor rolle for tilliten til maten. For oss i Matprat er det viktig å synliggjøre hvordan norske råvarer skiller seg positivt ut, understreker samfunnsanalytikeren.

Motivasjonen for å endre kosthold handler nå i større grad om helse og velvære enn om vektnedgang. Folk ønsker bedre livskvalitet, føle seg bedre både fysisk og mentalt og ha mer overskudd i hverdagen. 

To av tre oppgir at de har gjort bevisste endringer i kostholdet sitt.

Kvinner og yngre aldersgrupper kjenner best til ulike dietter. Kvinner vektlegger helse, balanse og immunforsvar, mens menn oftere nevner utseende og attraktivitet. De over 40 motiveres i større grad av ønsket om mer overskudd.

– Det er spennende å se hvordan drivkreftene bak kostholdsvalgene varierer med alder og livsfase, mener Zondag.

Kjøtt har fortsatt en viktig plass

Undersøkelsen viser videre at to av tre oppfatter kjøtt som godt, smakfullt, mettende og naturlig og som en naturlig del av sitt kosthold. Seks av ti sier at animalske produkter er deres viktigste kilde til proteiner.

Interessant nok er det de under 30 år som i større grad enn eldre oppfatter kjøtt som sunt. 

Det er samtidig flere, særlig yngre og kvinner, som sier de har grunner til å redusere kjøttinntaket, ofte knyttet til klima, dyrevelferd og helse.