Norsk institutt for bioøkonomi
Alt du trenger å vite om plantevernmidler
32 prosent av alt landbruksareal i Norge sprøytes med kjemiske plantevernmidler, viser tall fra Statistisk sentralbyrå for 2022. Nesten en tredjedel. Bruken medfører risiko for helse og miljø, men hva er egentlig plantevernmidler? Les deg opp her.
I Norge har vi som erklært mål å gjøre matproduksjonen mindre avhengig av kjemiske plantevernmidler. Samtidig skal risikoen ved å bruke disse, reduseres mest mulig.
Flere artikler om plantevernmidler
-
Enda flere grønnkålprodukter med sprøytemidler over tillatt verdi
-
Inneholder plantevernmidler over tillatte grenseverdier
-
Færre godkjente kjemiske sprøytemidler kan gi mer resistens i norsk landbruk
-
Se hva ansatte i norske veksthus utsettes for ved kjemisk plantevern
-
Slik vil regjeringen redusere avhengigheten av plantevernmidler
-
Rosiner topper fortsatt verstinglisten
-
Få rester av plantevernmidler over tillatt grenseverdi funnet i norskprodusert mat
-
Økologiske Villbrygg AS skal forske på råvarebehandling av ville norske vekster
-
Nå kan bønder unngå at plantevernmidler lekker ut i grunnvannet
-
Rester av plantevernmidler påvist i økologiske matprodukter
Bruk av kjemiske plantevernmiddel medfører nemlig en risiko for både menneskers helse og det ytre miljøet. Derfor er bruken strengt regulert, og det jobbes med å finne alternative midler med lav helse- og miljørisiko.
På den andre siden: I Nord-Europa er det beregnet at ugress og planteskadedyr kan gi et potensielt avlingstap på hele 60 prosent. Bruk av plantevernmiddel er derfor ansett som et viktig tiltak som norske bønder har for å hindre et så stort produksjonstap.
I og med at kjemikaliene fortsatt brukes i stort omfang, 32 prosent i 2022, kan det være veldig greit å sette seg bedre inn i hva plantevernmidler egentlig er.
Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) har derfor laget en interessant oversikt over det viktigste du trenger å vite om temaet.
Nibio forsker og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, kart, arealbruk, genressurser, skog, foretaks-, nærings- og samfunnsøkonomi.
Biologisk plantevern og digitalisering av jordbruket og matproduksjon er sakte, men sikkert på frammarsj. Ikke helt uventet, i en tid hvor matsikkerhet og bærekraft står høyt på agendaen. I alle fall på diskusjonsagendaen.
Men noen gjør allerede noe med det, som denne kronikken viser:
Nylige artikler
Krever sunnere offentlige måltider og gratis skolefrukt
Foreslår å gjøre det billigere å spise sunt, og dyrere å spise usunt
Norges honninglaug lanseres på Voss
Nesten halvveis, men nye tiltak trengs hvis klimamålet skal kunne nås
Kvitter seg med 130 ansatte
Mest leste artikler
Foreslår å gjøre det billigere å spise sunt, og dyrere å spise usunt
Jakten på øko-ribben
Pen salgsvekst for norsk honning, men det produseres ikke nok
Krever sunnere offentlige måltider og gratis skolefrukt
Miljødirektoratet forbyr privatpersoner å bruke musegift. Beskytt miljøet og dyrelivet.