Grøntsektoren hadde størst matsvinn i jordbruket i 2023

I dag presenterte Landbruksdirektoratet tallene for 2023. 52.681 tonn tilsvarer 2,3 prosent av produksjonen. Tallene for 2023 viser en nedgang på 15 prosent.

Grøntsektoren stod for 88 prosent av matsvinnet.

Rapporten viser status for matsvinn i jordbrukssektoren i fjor. Dette er én av flere sektorrapporter som årlig rapporterer matsvinnet for å følge utviklingen. Målet til Bransjeavtalen fra 2017 er å halvere det totale matsvinnet i verdikjeden for mat frem mot 2030.

Store svingninger i jordbruket

Det er store svingninger i matsvinn fra år til år og for ulike produksjoner, poengterer Landbruksdirektoratet i en pressemelding.

– Det er viktig å være oppmerksom på at det kan være relativt store endringer for planteproduksjoner mellom år, både i mengde produsert og matsvinn, avhengig av vekstsesonger og værforhold, understreker seniorrådgiver Elin Røsnes.

Jordbrukssektoren omfatter her bonde, pakkeri og industri. Kartleggingen gjelder matsvinn i jordbrukets primærledd, det vil si ledd og prosesser fra planter høstes og dyr slaktes, presiserer Landbruksdirektoratet. Statistikken er avgrenset mot videresalg og/eller industri og omfatter alle produksjonssektorene – det vil si kjøtt, melk, egg, matkorn og grønt.

Landbruksdirektoratets kartlegging viser at det er grøntsektoren som har høyest andel matsvinn. 88 prosent av det totale svinnet kommer herfra. Det ble beregnet til 46.382 tonn i 2023 – og utgjør 9,4 prosent av grøntproduksjonen.

Poteter og lagringsgrønnsaker

Det meste av matsvinnet er fra poteter og lagringsgrønnsaker som gulrot og løk, disse utgjør brorparten av grøntsektorens produksjon. Nesten halvparten av matsvinnet oppstår ved jordbruksforetakene, men det utsorteres også mye i pakkeriene.

Lagringsforholdene er avgjørende for å bevare kvaliteten til poteter og grønnsaker utover vinteren. Jo lengre de lagres, jo større sjanse er det for at de blir utsortert, enten på jordbruksforetakene eller pakkeriene.

Matsvinn i grøntsektoren skyldes ifølge Landbruksdirektoratet hovedsakelig to faktorer: bondens forutsetninger – som for eksempel vekstskifte, bruk av plantevernmidler, lagringsforhold – og hvor mye av produktene det er mulig å få solgt i markedet.

Krevende å redusere matsvinn i jordbruket

Hvis man skal klare å benytte mer av maten som ellers ville blitt til svinn, mener direktoratet det trengs innsats fra flere aktører: både administrative/tekniske tiltak hos produsent og pakkeri – som lagringsteknologi, emballasje og lignende som forlenger holdbarheten til disse varene, men også holdningsendringer hos salgsledd og forbrukere.

– Jo bedre kvalitet bonden klarer å produsere og bevare, jo mindre vil bli sortert ut senere. Men det må også være etterspørsel etter varene når de kommer i butikk – også varer som ellers ville blitt til matsvinn, kommenterer Elin Røsnes.

Hun legger til at forbrukere også må være flinke og spise grøntprodukter i tide.