Hvorfor blir ikke matkøene kortere
i velferdssamfunnet Norge?

Matutdeling er ikke et rent storbyfenomen lenger. De siste to årene er det nemlig kommet flere tilbud i små kommuner. Forskerne ser at matutdeling er blitt en del av det norske velferdssamfunnet.

– Tradisjonelt har det vært et tilbud om matutdeling i storbyene. Det er fortsatt flest matutdelinger i storbyene, men nå ser vi at det også er et større innslag i mindre kommuner, sier Inger Lise Skog Hansen, seniorforsker i Fafo.  

Fafo er en frittstående samfunnsvitenskapelig forskningsstiftelse og står bak rapporten om matutdeling i 2025. 

Instituttet spør om matutdeling til vanskeligstilte er blitt et etablert tilbud i det norske velferdssamfunnet.

• Rapportlanseringen skjer i morgen, og det er fortsatt mulig å melde seg på, både digitalt og fysisk.

En hensikt med oppfølgingsstudien har vært å avklare om den store utbredelsen av matutdelinger i 2023 var et utslag av en spesiell krisesituasjon, med dyrtid, krig i Europa og et rekordhøyt antall flyktninger til Norge. 

Men – det er lite i 2025-studien som tyder på at det er tilfellet, skriver forskningsinstituttet i en pressemelding før rapportlanseringen.

Landsdekkende ideelle organisasjoner står for nær halvparten av tilbudene om matutdeling, men også lokale initiativ, kirkelige tiltak og frivillighetssentraler spiller en viktig rolle.

Flere matutdelinger siden 2023

Forskeren sier at det kan være flere årsaker til at det er blitt etablert matutdelinger også i små kommuner. Det er større oppmerksomhet rundt økte levekostnader og mathjelp enn før, og man ser at både lokale ildsjeler og organisasjoner har tatt initiativ til å opprette matutdelinger.

– Så er det også bosatt flyktninger over hele landet og i de små kommunene. Dette kan ha påvirket behovet for mathjelp, sier hun.

Både i kommuner med under 10.000 innbyggere, og dem med færre enn 5.000 innbyggere, er det blitt flere matutdelinger siden 2023.

Rapporten viser også at de fleste som står i matkøene, ikke har jobb. 

Det er også en mindre andel enn i 2023 som har vært i arbeid siste fem årene. En stor andel av matmottakerne mottar sosialhjelp, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller pensjon. 

Det er også en større andel enslige enn i 2023.

Samtidig er det litt færre barnefamilier med to foreldre i matkøen. For enslige foreldre har man ikke sett den samme nedgangen, påpeker Fafo.

Systemet med matutdeling i Norge har etablert seg på et høyt nivå. Det er minst like mange organisasjoner som deler ut mat i dag, som i 2023. 

Andelen av dem som har hentet matposer i mer enn to år, har økt kraftig – fra 22 til 39 prosent.

– Etterspørselen etter mathjelp har ikke gått ned. Det fremstår heller ikke som et midlertidig krisetiltak, men mer som et institusjonalisert og varig innslag i det norske velferdssamfunnet, analyserer seniorforskeren.

I oppfølgingsstudien er det gjort kartlegging av nesten 2.000 matmottakere på 31 steder som driver med matutdeling. På det minste stedet er det fire som henter mat, mens på store plasser kan det være flere hundre på en vanlig utdelingsdag, skriver Fafo i pressemeldingen.

Nav opplyser at de følger med på utviklingen for matutdeling og matkøene.

– Kunnskap om situasjonen til folk i Norge som trenger hjelp fra Nav, er helt avgjørende for at vi skal kunne utvikle gode tjenester og gjøre en god jobb, sier konstituert Nav-direktør Eve Vangnes Bergli til NTB.  

– Økte levekostnader og matkøer er et område der det har skjedd mye de siste årene, og som det er viktig for oss å følge tett, legger hun til. 

Fafo-rapporten viser dessuten at de som driver med matutdeling, opplever knapphet på mat. 

Seks av ti sier at de ikke klarer å dekke behovet til dem som kommer, og en tredel oppgir at de noen ganger sender folk hjem uten mat.

Det er flere utdelingssteder som har restriksjoner for utdelingen og hvem som får hente mat nå enn i 2023.

– Flere spør oss om disse menneskene virkelig sulter. Vi har ikke inntektsdata om dem som står i matkø, men vi ser at de har sterke fellestrekk med dem som har høy risiko for lavinntekt i Norge, forklarer. 

– Å hente mat er et uttrykk for at økonomien er knapp, sier Inger Lise Skog Hansen i Fafo.

Hun forklarer at mange av dem som stiller seg i matkø, står langt fra arbeidsmarkedet.

– Når du skal leve på lave ytelser, så er det å hente mat kanskje en strategi for å få husholdningsbudsjettet til å gå rundt, mener seniorforskeren.

For noen dreier det seg om å ha nok mat til alle rundt bordet, i barnefamilier ikke bare til barna. 

For andre er det kanskje et tilskudd for å håndtere en vanskelig situasjon og kunne betale regningene sine.

Også i 2025 har 40 prosent av dem som henter mat, bakgrunn fra Ukraina, men profilen er blitt annerledes, viser funnene i rapporten.

Det er en større andel eldre ukrainere over 55 år i år enn i 2023. Det er færre barneforeldre og færre yngre. 

– Det kan gjenspeile at flere ukrainske flyktninger er kommet i arbeid. På kartleggingspunktet i 2023 var 13 prosent ukrainere flyktninger i jobb, i dag er det 40 prosent, opplyser Skog Hansen.

Eldre flyktninger over 55 år har ikke hatt rett til introduksjonsprogrammet. Mange har derfor ikke gått på norskkurs og fått den muligheten til å kvalifisere seg for arbeidsmarkedet. Det kan føre til behov for sosialhjelp, skriver Fafo.