18 prosent mindre matsvinn
i norsk jordbrukssektor

Matsvinnet er blitt målt siden 2020. Etter en økning fram til 2022, har utviklingen snudd de to siste årene. 

Spesielt har det vært store endringer i planteproduksjonene, som er mest utsatt for vær og variasjoner mellom sesonger. 

Grøntsektoren er den sektoren som påvirker totalsummen mest, og forklarer mye av svingningene, framhever Landbruksdirektoratet i en pressemelding.

Grønt står for 82 prosent av matsvinnet

Selv om grøntsektoren bare utgjør én femte del av produksjonen i jordbruket, står den for hele 82 prosent av matsvinnet. 

Det totale matsvinnet ble på 43.132 tonn i fjor. Det utgjør 1,8 prosent av produksjonen i sektoren.

I 2024 ble det registrert 35.159 tonn matsvinn innen frukt, bær, grønnsaker og poteter, kartlagt for hele sektoren. Det tilsvarer 7,2 prosent av den totale tilgangen i grøntsektoren for norsk produksjon og import, sett under ett.

Det meste av svinnet kommer fra lagringsgrønnsaker som gulrot og potet. Disse produktene skal lagres lenge, og kvaliteten kan endre seg underveis, forklarer Landbruksdirektoratet.

Utsortering skjer i flere ledd, først hos gårdbrukere og så i pakkerier. Av matsvinnet i primærleddet oppstod 36 prosent hos produsentene, 53 prosent i pakkeriene og 11 prosent ved industriens råvaremottak.

• LES OGSÅ: Slik oppbevarer du frukt og grønt riktig   

I de animalske produksjonene er matsvinnet lavere og mer stabilt over tid, viser direktoratets kartlegging.

• Melk: Rundt 2,5 millioner liter melk gikk tapt i 2024, tilsvarende 0,2 prosent av produksjonen. Svinnet oppstår hovedsakelig når melk må kasseres av hensyn til kvalitet og mattrygghet.
• Kjøtt: Matsvinnet i kjøttsektoren var på 1.312 tonn. Det utgjør 0,4 prosent av slaktemengden. Her utsorteres kjøttet ofte etter kvalitetskontroll eller/og på grunn av krav til matsikkerhet.
• Egg: Svinnet var på 320 tonn, eller 0,6 prosent av innlevert mengde til pakkeriene.

For matkorn var svinnet i 2024 beregnet til 3.796 tonn, som tilsvarer 4,8 prosent av produksjonen. Mathvete utgjorde det aller meste av det. 

Mengdene varierer mye fra år til år, blant annet fordi kornkvaliteten påvirkes av været i vekstsesongen, skriver Landbruksdirektoratet.

Rapporten viser at planteproduksjonene påvirker totalbildet mest.

Vekstsesong, klima og lagringsforhold spiller en stor rolle. Matsvinnet og produksjonsmengdene innen grøntsektoren henger i stor grad sammen. Også forbedringer i datagrunnlaget gjør at tallene blir stadig mer presise, påpeker direktoratet i pressemeldingen.

• Målet i den norske bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn er å halvere svinnet i hele verdikjeden innen 2030. 

For å nå målet trenger næringen gode tall og innsikt i årsakene til at matsvinn oppstår. Årets kartlegging viser at utviklingen går i riktig retning, men også at det fortsatt er et stort potensial for å redusere svinn – særlig innen grøntsektoren.

• Her finner du hele rapporten.