Stadig flere går for
norske håndverksoster

Ikke nok med det: to lokalt produserte, norske oster er inne på matkjedens topp-10-lista. Med andre ord, de siste årenes framgang fortsetter fordi nordmenn har fått sansen for håndverksostene fra ulike deler i landet.

Om norske oster igjen vil hevde seg i verdensmesterskapet i ost, får vi vite om noen dager. I morgen starter nemlig World Cheese Awards 2025 i sveitsiske Bern. 5.244 oster fra 46 land skal bedømmes, før verdens beste oster kåres. 

Det er 265 dommere som tar seg av det. Fire av dem jobber i Meny.

Verdensmesterskapet varer til og med lørdag 15. november.

I fjor endte fire norske oster blant de rundt semifinalistene (Kraftkar, Brilliant Brie, Leirgrøv og Godbiten). Godbiten fra Snertingdal Ysteri kom helt til finalen (16 oster) og endte til slutt på 10. plass. 

Men Norge kan også skilte med tre verdensmestre (så langt):

• Kraftkar, laget av Tingvollost (2016) 
• Fanaost, produsert av Ostegården (2018)
• Nidelven Blå fra Gangstad Gårdsysteri (2023).

De norske ostene har altså vært i verdensklasse det siste tiåret. Hundrevis har hevdet seg godt i World Cheese Awards. Likevel har nordmenn først og fremst puttet de importerte i handlekurven, påpeker Meny som er landskjent for å fremme lokale matskatter. 

Men nå har pila altså begynt å snu, melder supermarkedkjeden som eies av Norgesgruppen. Meny hadde i fjor en omsetning på 20,9 milliarder kroner.

– Det tar tid å endre vaner, men nå velger stadig flere norske oster til både matlaging og på ostefatet. Det er svært gledelig, synes Espen Lie. 

– Først og fremst fordi ostene er supergode, men også fordi vi må utnytte norske råvarer, ivareta matkulturen og sikre et levende distrikt-Norge, reklamerer han. 

Lie er dommer i oste-VM, kokk, leder av Meny-Lauget og kategorisjef for ferskvare i Meny. 

Lauget består av 18 fagfolk, blant annet kokker, butikkslaktere og pølsemakere. De reiser land og strand rundt for å finne og kvalitetssikre nye norske matprodukter. 

• LES OGSÅ: Kraftkar fra Tingvollost vinner Menys lokalmatvalg 2025

I år er to norske oster inne på topp-10-lista til Meny, for første gang. 

Bufar fra Valdres Ost, en lagret fastost som er ystet på stølsmelk, er fjerde mest solgte håndverskost hos Meny, mens Brilliant Brie fra Thorbjørnrud Ysteri på Kjekshus gård på Hadeland ligger på 10. plass. 

Det ligger ytterligere tre norske oster på topp 15-lista over de mest solgte: 

Kraftkar blåmuggost fra Tingvollost, blåmuggost (12. plass), Steike  (halloumi-type) fra Strandli Gård på Trofors på Helgeland (13. plass) og hvitmyggosten Valdres Brie fra Valdresmeieriet (14. plass).

– Vi har en salgsvekst på 40 prosent for norske håndverksoster så langt i år, sier Lie entusiastisk.

Han har fulgt den utviklingen i Norge tett. 

Tidlig på 2000-tallet dukket de første små ysteriene opp. I 2008 hadde Meny bare en håndfull oster fra norske gårdsysterier i hylla.

– Nå har vi rundt 250 unike ostevarianter fra over 50 ysterier. Alle har særegen smak, farge, lukt, konsistens og tekstur grunnet lokale beiteforhold, ulike dyreraser og forskjellige yste- og lagringsmetoder, sier Lie.

Han legger til at innovasjon, kvalitet og delingskultur preger det norske ystemiljøet – noe det blir gode oster av, synes lederen av Meny-Lauget. 

Dessuten har norske kokker og restauranter bidratt til å gjøre norske lokaloster mer kjent i befolkningen, framhever Espen Lie. 

• LES OGSÅ: Økologisk bærproduksjon på Aaram Gard: En ny matskatt fra Sunnmøre

Lokalmatprodukter, i Meny altså kalt matskatter, har så langt i år hatt en vekst på 12 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor, opplyser supermarkedkjeden.

Meny vil slå et slag for de norske håndverksostene og har laget en liste over norske alternativer til sine utenlandske bestselgere som det kanskje kan være verdt å prøve:

• Brie de Paris (fransk) = Valdres Brie fra Valdresmeieriet
• Manchego 9 mnd. (spansk) = Geitost Kvit, Myrdal Gård Ysteri eller Leirgrøv, Hol Ysteri.
• Parmesan Reggiano (italiensk) = Vellagret Fanaost fra Ostegården, Vellagret fjellost fra Myrdal og/eller Holtefjell XO fra Eiker.
• Saint Agur (fransk) = Nidelven Blå fra Gangstad Gårdsysteri, Kraftkar fra Tingvollost, Råblå fra Grindal ysteri og/eller Fønix fra Stavanger Ysteri.
• Chaumes (fransk) = Raudberg fra Himmelspannet.
• Gruyere Grottelagret (sveitsisk) = Bufar fra Valdres Ost og/eller Rød ku fra Thorbjørnrud Ysteri.
• Brie Coeur de Lion (fransk) = Camembert fra Eiker Gårdsysteri, og/eller Bæråscammen fra Strandli gård.

LES OGSÅ: Tommelen ned for ystefaglig rådgiver?