Hvor mange sauer tar jerven?

Skjåk, Lom, Vågå, Lesja og deler av Dovre i Innlandet fylke har slitt med store tap av sau på utmarksbeite. Derfor blir det nå satt i gang et stort forskningsprosjekt som skal gi kunnskap som reduserer tap av sau på beite og som bidrar til å gi riktig erstatning til beitebrukerne.

Prosjektet utføres i et samarbeid mellom Norsk Institutt for naturforskning (Nina), Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), Skjåk kommune og beitebrukere i Nord-Gudbrandsdalen, på oppdrag fra Miljødirektoratet, skriver Nina i en pressemelding.

Må bruke skjønn ved erstatning

Det er godt kjent at jerven tar sau, men det finnes ikke gode nok tall på hvor ofte, eller under hvilke forhold. Slik kunnskap er viktig både for å redusere tap, og gi rett erstatning.

I dag må statsforvalterne bruke mye skjønn når erstatning skal beregnes, siden kun en liten andel av tapet er dokumentert gjennom kadaverfunn.

Nå starter forberedelsene for et stort forskningsprosjekt som skal dokumentere jervens rolle som skadevolder på sau, og identifisere effektive tiltak for å forebygge slike tap.

GPS-merker sau og jerv

Forskerne går grundig til verks og skal GPS-merke jerv og sette radiobjeller på sauebesetninger for å få presise tall på tap til jerv.

– Behovet for mer presis kunnskap har vært stort, men det er alt annet enn enkelt å finne ut hvor ofte jerven faktisk dreper sau. Den gjemmer maten, bærer den med seg, og kadaveret kan være borte lenge før noen finner det, forklarer John Odden, prosjektleder hos Nina.

– Det vil gi kunnskap om hvor ofte jerven dreper sau, altså jervens predasjonstakt, som er viktig blant annet for å gi riktig erstatning til beitebrukerne, legger han til.

Studieområdet er avgrenset til kommunene Skjåk, Lom, Vågå, Lesja og deler av Dovre i Innlandet fylke, men funn og metoder er ventet å ha overføringsverdi til andre deler av landet med jerv og småfe.

– Ny kunnskap om hvor mye sau jerven tar, og hva som kan redusere slike tap, vil være nyttig for forvaltning og beitenæring over hele landet, sier Odden.

Følg jervens posisjoner i kart

Prosjektperioden varer i første omgang fra 2025 til 2029. Målet er å merke fire til åtte jerver hvert år med GPS-sender. 

Underveis kan publikum følge med på kart på dyreposisjoner.no hvor de merkede jervene har beveget seg, med én måneds forsinkelse. Posisjonen til jervetisper vil ikke vises i yngletiden.

Men forskerne skal ikke bare studere jerven. De skal også hente inn all nødvendig kunnskap fra området, som historisk utvikling på saueholdet fra 2001 og fram til i dag.

Videre hvordan dokumenterte tap til rovvilt, og bestandene av jerv og andre rovdyr, har utviklet seg i området i samme periode.

– Vi kommer til å følge en rekke sauebesetninger i områder hvor det er jerv. Minst ti sauebruk med ulike tapserfaringer skal følges ekstra nøye, forteller Inger Hansen, seniorforsker i Nibio. 

– Her vil vi samle inn data om vekt, helse, parasitter, dyrevelferd og områdebruk med GPS-bjeller. Målet er å få bedre oversikt over tap av sau og hva som påvirker både tap og produksjon, forklarer han.

God lokal forankring

Studieområdet i Nord-Gudbrandsdalen har aktive beitemiljøer, mye jerv og stort engasjement for bærekraftig bruk av utmarka. Det gjør dette til et godt utgangspunkt for å hente inn kunnskap for en bærekraftig forvaltning, mener Norsk institutt for naturforskning.

Skjåk kommune har gjennom prosjektet «Bærekraftig sameksistens mellom jerv og sau i Nord-Gudbrandsdalen» et samarbeid med Lesja, Lom, Vågå og Dovre, samt beitelagene i kommunene.

– Det nye prosjektet skal jobbe tett med beitebrukere og kommuner for å sikre lokal forankring, tilgang på data, og at resultatene blir relevante. Med dette får vi verdifull lokal kunnskap med på laget, framhever Kari Hånsnar.

Hun er landbruksrådgiver i Skjåk kommune.

• Prosjektet hjemmesider finner du her.