Styrevedtak
Bondelaget vil at 10 prosent av all norsk matproduksjon skal være økologisk
Norsk Bondelag har vedtatt å jobbe for et tallfestet økomål i norsk matproduksjon. – Når vi skal jobbe for at ti prosent skal være økologisk, innebærer det en satsing, understreket 1. nestleder Bodhild Fjelltveit etter styrets vedtak. Offentlig innkjøp skal bli et sentral verktøy for å løfte øko.
Vedtaket gir en form for marsjordre for å jobbe politisk slik at kravet om øko-produksjon på 10 prosent av totalen blir en realitet.
– Det er viktig med økologisk produksjon. Økologisk matproduksjon har miljøverdi som i seg selv er verdifull, og har en selvsagt plass når vi skal bli mer selvforsynt, poengterer Bodhild Fjelltveit på bondelagets nettsider.
For å nå dette målet, må det flere gode krefter til. Dette er ikke noe Bondelaget kan gjøre alene.
Bodil Fjelltveit, Norges Bondelag
I et større intervju med Økologisk24 i juli tenkte Bjørn Gimming, lederen av Norges Bondelaget, litt høyt rundt økologisk matproduksjon, og et eventuelt måltall. Hvordan det kunne se ut, og hva det bør inneholde.
– Skal man sette et økomål, så må man vite hva formålet med dette målet er, og hvordan man har tenkt å nå det, understreket han.
Gimming la til at han ikke er fremmed for et økomål, men «da må det gjøres på en måte som gavner norsk produksjon slik at vi ikke ender opp med at økomålet blir en måte å øke økologisk import på».
Målet for produksjon må ses i sammenheng med etterspørsel og mulighet for en økonomisk bærekraftig verdikjede, skriver Norges Bondelaget videre på sine nettsider.
I dag er litt over fire prosent av arealet økologisk drevet. Økologisk melk har for tiden en markedsandel for melk på vel 3 prosent og egg på rundt 7 prosent. Andelene for kjøtt, frukt og grønt er betydelig lavere.
– Det er viktig at målet er realistisk å få til, samtidig som det skal være et mål å strekke seg etter. Markedsmuligheter, og at det er et landsdekkende mål, er avgjørende for oss, fremhever Bodhild Fjelltveit og legger til at Bondelagets fanesak om landbruk over hele landet også gjelder det økologisk.
Bondelaget understreker at dette ikke skal bli et sololøp.
– For å nå dette målet, må det flere gode krefter til. Dette er ikke noe Bondelaget kan gjøre alene. Vi ønsker derfor å invitere alle som ønsker mer økologisk produksjon og mat, til å jobbe sammen, sier Fjelltveit, og sikter til både resten av landbruks-Norge, myndighetene, dagligvarekjeder og innkjøpere i offentlig sektor.
Norges Bondelag skriver at det skal jobbe for økt innkjøp av norske økologiske produkter i offentlig sektor. Dagligvarekjedene har også for økologiske matvarer stor påvirkning på hva som blir tilgjengelig for forbrukerne gjennom distribusjon og markedsføring, fremhever Fjelltveit.
Derfor er samarbeid i hele verdikjeden for mat avgjørende for å gjøre norske, økologiske varer tilgjengelig i butikkene, mener hun. Merkostnadene i varekjeden må så langt som mulig dekkes gjennom en høyere pris på produktene, mener bondelaget.
Norges Bondelag vil øke selvforsyningsgraden også på økologisk ved å produsere det markedet etterspør.
– Vi trenger mer kunnskap om markedsmuligheter og -behov for en økonomisk bærekraftig verdikjede som også legger til rette for foredling, understreker Bodhild Fjelltveit.
Relaterte artikler
-
Vil ha forpliktende måltall for statlig innkjøp av norsk økologisk mat
-
– Norsk økologisk matproduksjon er nyttig for hele landbruket
-
Ingen egen øko-satsing i Grøntløftet
-
Norske grønnsaker går unna etter ny kampanje for momskutt
-
Dansk forsøk viser: Momsfri frukt og grønt gir sunnere innkjøpsvaner og økt salg
-
Hvor blir det av økomaten i Grøntløftet?
-
– De nye kostrådene må føre til en ny kjøttpolitikk i Norge
-
Felles krafttak skal gi økt forbruk og betraktelig høyere produksjon av norsk frukt og grønt
-
Det store norske Grøntløftet skal få oss til å spise mer frukt og grønt – signeres i Arendal
-
Marte von Krogh: Å satse på økologisk er å satse på lokal mat
Dagligvarekjedene har også for økologiske matvarer stor påvirkning på hva som blir tilgjengelig for forbrukerne gjennom distribusjon og markedsføring
Bodil Fjelltveit, 1. nestleder Norges Bondelag
Bondelaget viser til at det «innen utgangen av året skal regjeringens nasjonale strategi for økologisk jordbruk revideres». Den skal sette retningen for økologisk produksjon frem mot 2030.
Flere har tatt til orde for et tallfestet mål for økologisk matproduksjon og -forbruk, skriver organisasjonen videre og viser til evalueringsrapporten til Oxford Research, «Gode intensjoner – lite handling».
Den ble lagt fram i november i fjor.
Norges Bondelags nye næringspolitiske program for perioden 2024 til 2028 slår fast at organisasjonen vil «arbeide for at det settes et tallfestet mål for økologisk produksjon i Norge».
Nå har altså styret tallfestet dette målet til ti prosent. Selv om det ikke er mange vekstsesonger igjen fram til 2030, vil bondelaget jobbe for et tallfestet mål også i den nasjonale strategien.
Myndighetene hadde fram til 2018 et mål om 15 prosent økologisk produksjon. Med dagens produksjon på rundt fire prosent, er Norges Bondelags mål fortsatt ambisiøst, men mer realistisk å nå, mener organisasjonen.
Bedre markedsmuligheter for norske landbruksvarer er et mål også for økologiske varer, understreker Norges Bondelag. Organisasjonen vil videreutvikle økologisk landbruk på grunn av spydspissfunksjonen i matproduksjonen, og for å dekke den etterspørselen norske forbrukere har for økologiske matvarer.
«Spydspissfunksjonen til økologisk landbruk forutsetter derfor at økologisk landbruk må være til stede i hele landet», fremhever bondelaget.