Matkornpartnerskap også etter 2030

Videreføringen av Matkornpartnerskapet etter 2030 var del av forslaget om å styrke innovasjon og AgriTech i norsk landbruk som ble vedtatt av Stortinget før helga. Det er stortingsrepresentantene Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes, Anna Molberg, Erna Solberg og Lene Westgaard-Halle fra Høyre som har fremmet det.

Matkornpartnerskapet, eller partnerskap for norsk matkorn og planteprotein, som er langversjonen av navnet, skal bidra med tiltak som øker bruken av norsk matkorn og planteprotein til mat.

Det ble inngått i juni 2021 og består for tiden av 26 partnere.

Partnerskapet er et forpliktende samarbeid mellom aktører fra hele verdikjeden – fra korn til bakervarer.

Altfor høy kornimport i dag

Hensikten er å styrke samspillet, innsatsen og kompetansen for innovasjons-, forsknings- og utviklingsarbeid for norsk matkorn og planteproteiner til mat.

Matkornpartnerskapet skal gjennom tettere samspill, felles innsats og styrket kunnskapsgrunnlag fremme økt produksjon og bruk av norsk matkorn.

Partnerskapet har satt som visjon at råvarer av korn og proteinvekster som i dag importeres, men som kan produseres i Norge, skal produseres her til lands.

Ambisjonene er blant annet å nå 90 prosent norskandel i matkornet innen 2030 og øke produktutviklingen, basert på norske råvarer.

Rapporten «Markedet for norsk matkorn» fra januar 2023 er en faglig analyse av mulighetene og utfordringene som knytter seg til ambisjonen om 90 prosent norskandel i matkornet. 

Hovedkonklusjonen er at det er full mulig å nå dette målet. 

I representantforslaget sitt om mer norsk AgriTech bruker Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes, Anna Molberg, Erna Solberg og Lene Westgaard-Halle også en del plass på beredskap, selvforsyning og robust lokal matproduksjon. 

Sistnevnte vil sikre befolkningen tilgang til nødvendige næringsmidler under globale kriser eller handelsavbrudd, argumenterer stortingsrepresentantene.

«God matberedskap er avgjørende for Norges nasjonale sikkerhet og stabilitet», understreker de fem og leverer en interessant blanding av faktaopplysninger og en beskrivelse av utfordringer og grep som bør tas for å styrke landets selvforsyningsgrad.

For det er et faktum at  Norge har høy selvforsyning av husdyrprodukter, men relativt lav selvforsyningsgrad for energirike plantevekster til mat. 

«Det er (derfor) avgjørende (viktig) at en lykkes med en omlegging av norsk matproduksjon til økt produksjon av plantebaserte produkter til mat og fôr, både for å gjøre samfunnet bedre rustet for kriser, men også for å ruste landbruket for fremtiden», skriver de fem stortingsrepresentantene fra Høyre.   

En av de aller viktigste løsningene er å stimulere til økt produksjon og forbruk av plantebaserte landbruksprodukter som korn, frukt og grønt. 

Det kutter utslipp, øker selvforsyningsgraden og bedrer helsen, understreker kvartetten i forslaget sitt.

Kun 31 prosent norskprodusert korn

Når det kommer til nasjonal kornproduksjon, så er den norske selvforsyningsgraden så lav som 31 prosent, ifølge Landbruksdirektoratets rapport «Norsk jordbruk mot 2030». 

Ett av verktøyene for å få fart på den, er Matkornpartnerskapet som nå altså forlenges til etter 2030. 

Høyre-representantene peker i denne sammenheng særlig på produktutvikling av norske råvarer, bedre sortsutvikling, agronomi og teknologi som sentrale grep for å lykkes med å nå målet om 90 prosent selvforsyningsgrad for norsk korn og norske proteinvekster.

• LES OGSÅ: Snart blir det klimabrød med mer norsk korn

De fem mener at også veksthus og vertikalt landbruk har et langt større potensial for å supplere dagens matproduksjon. Utvidet bruk vil kunne bidra med mer norskprodusert mat uten at det fortrenger annen jordbruksproduksjon på jordarealet i Norge. 

Samtidig vil en del av maten kunne produseres nærmere konsumentene, framhever stortingsrepresentantene. 

«For blant annet salatvekster og lignende med kort holdbarhet vil det være en fordel – og gi økt konkurransekraft overfor importerte salatvekster som har en lengre transportvei.»

• HVA MED DENNE? 15 millioner for å komme i gang med speed breeding