Setter vi egentlig nok pris på maten vår?

Definitivt, mener Anders Hørthe, økogrønt-bonde og eier av Hørte gård i Sylling ved Tyrifjorden. Og han er ikke alene om å mene det.

Matsymposium 2025 – Havet, Jordet og Menneskene, som Debio Marked og Nasjonalmuseet sto bak, ble en frisk blanding av felles fritenkning, filosofiske betraktninger utenfor gjengse (mat)bokser og konkrete forslag om hva som må til for å lykkes med å få på plass et bærekraftig matsystem.

En opplyst samtale, med andre ord. Akkurat slik som arrangørene hadde håpet på da de satte sammen programmet. Tidspunktet for symposiet passet ypperlig, i og med at det offentlige Matsystemutvalget nå har begynt å jobbe med saken.

• LES OGSÅ: Bondens marked én av løsningene i framtidens matproduksjon?

Idun Bjerkvik Leinaas, lederen av kommunikasjon og marked i Debio Marked og én av initiativtakerne til Matsymposium, spurte fire paneldeltakere om hva de selv er mest opptatt av ved maten, og hva de mener som trengs for et mer bærekraftig matsystem enn det som finnes i dag.

Marte von Krogh er avtroppende leder av Matvalget, en veiledningstjeneste for offentlige og private virksomheter som vil lage bærekraftige måltider til andre. Som storkjøkken, for eksempel. 

Fra august av skal hun lede GMO-nettverket som jobber for retten til å velge mat som ikke er genmodifisert.

For henne personlig har det vært viktig å «ta de gode matvalgene, og ta vare på ressursene vi har». 

Hun mener at lokal matproduksjon med korte verdikjeder er et viktig steg på veien til et mer bærekraftig matsystem, kombinert med langt mer offentlig matinnkjøp og langt mindre matsvinn enn i dag.

– Det ligger mye makt i offentlige matinnkjøp, sa hun og påpekte at det dessverre altfor ofte handlet om økonomi hvis for eksempel kommunesektoren gikk til innkjøp av mat.

– Offentlig matkultur er jo nesten ikke tilstede i Norge, for her går det mest i matpakker, poengterte Marte von Krogh.

Stjerner i øynene på folk

Marie Sainabou Jeng, stifter og programdirektør i danske Madland, synes det er viktig å se på alle aspekter av mat, fra jord til bord. Se helheten. 

Hvordan maten dyrkes, hvordan den tilberedes, og hvordan den spises spiller en stor rolle, er hun overbevist om. Fra mikro til absolutt makro, med andre ord.

Hun jobber for både matpolitiske endringer og nye måter å tenke matsystemer på.

– Jeg vil gjerne sette stjerner i øynene på folk, sa hun.

Sainabou Jeng mener at vi har effektivisert vår matproduksjon og dermed industrialisert vår matkultur.

– Dagens matproduksjon er et system som i høyeste grad sliter på naturen. Det koster enormt hvordan vi forvalter våre felles ressurser. Klimaet er ikke det eneste vi må tenke på, understreket Madland-stifteren som har utdanning innen kosthold og ernæring.

– Vi er midt oppe i en biodiversitetskrise, og vi er nødt til å møtes på tvers av matverdikjeden for å komme ut av dette, oppfordret Sainabou Jeng.

Hun savner nye aspekter og tenkemåter innen matproduksjon.

– Vi jobber typisk i siloer, og det fører ikke til nytenkning. Vi er nødt til å bli mer bevisst på hvilket avtrykk vår matproduksjon setter på naturen, sa Madland-gründeren.

Behov for mer «slowfood»

Hun fikk støtte av Christopher Haatuft, kokk og driver av gourmet-restauranten Lysverket i Bergen som etterlyser litt mer meningers mot.

– Også jeg føler at vi sitter i ekkokamre når mat diskutere. Vi må våge å være uenige med hverandre, for ellers kommer vi ingen vei, mente han.

Haatuft slår et slag for mer «slowfood» – som sårt tiltrengt alternativ til dagens fastfood-hverdag. Han mener at behovet finnes, men gjør samtidig oppmerksom på at det er forskjell mellom det folk sier de vil ha og det de faktisk spiser.

Han har ikke helt tro på at det vil være mulig å få til et langt mer bærekraftig matsystem enn i dag.

– Med mindre dagens ineffektive jordbruk med relativt ensrettet matproduksjon greier å omstille seg, spissformulerte gourmet-kokken.

Mat må verdsettes høyere

Økobonde Anders Hørthe mener at maten i dag ikke har den plassen den fortjener.

– Vi må gjøre maten vår langt mer sentral i vår tilværelse, i den generelle tenkningen og ved middagsbordet i familien. Mange sliter med hastigheten i hverdagen i dagens samfunn. Det går også utover måten vi håndterer mat på, framhevet han.

– Vi skal verdsette maten høyere i det daglige, la han til og viste til verdien maten har i våre sosiale liv.

– Og så må vi sette en høyere verdi på maten slik at vi er nødt til å spise den opp, understreket Hørte med på tanke på dagens altfor store matsvinn.

Ikke overraskende syntes økobonden fra Sylling at «økologisk matproduksjon er sterkt vanedannende», noe som forklarte litt av hans drivkraft for å drive økologisk.

– Mitt mål er å gjøre alt litt bedre hver dag – for miljøet, menneskene og økonomien i produksjonen. Altså hvordan bidrar det du gjør til en bedre matopplevelse, forklarte han.

Hørthe framhevet i denne sammenheng viktigheten av å tenke sirkulært i matproduksjonen, altså skape et system hvor ressursene brukes på en mest mulig effektiv og skånsom måte.

– Jeg har tro på at vi kan stå mye mer på egne bein i landbruket enn vi gjør i dag, er grønnsaksbonden overbevist om.

• LES OGSÅ: Klappet og klart for Matsymposium 2025