Vi tar klima på alvor 

Samtidig har vi et ansvar som aldri kan settes på pause: å produsere trygg, norsk mat til egen befolkning. 

Det går an å gjøre begge deler. Men vi trenger drahjelp. Fra politikere, myndigheter og fra samfunnet som helhet. 

Riksrevisjonens ferske rapport om klimagassutslipp i jordbruket peker på at utviklingen går for sakte. Det er et alvorlig signal, og det tar vi på største alvor. 

Samtidig må vi anerkjenne at klimaarbeid i landbruket er noe helt annet enn i industri og transport. 

Vi snakker om biologiske prosesser, levende dyr og matjord. Her finnes det ingen raske løsninger. Men det finnes mange muligheter. 

Derfor er klimaavtalen, som landbruket har med staten, viktig. Gjennom Landbrukets klimaplan viser vi hvordan avtalen skal gjennomføres. Det er en bred plan, med fleksible verktøy for ulike produksjoner og ulike bruk. 

Planen gjorde én ting klart: Vi skulle gjøre mer. Og det har vi gjort. 

De siste årene har vi fått bedre datagrunnlag, mer presise beregninger og nye verktøy. Teknologi som tidligere var umoden, viser nå stort potensial, og stadig flere bønder er med på laget. 

Det er viktig å forstå at mye av klimaarbeidet i landbruket har en gradvis opptrapping. Flere av tiltakene som nå settes i verk, vil gi tydeligst effekt mot slutten av planperioden. 

Det betyr ikke at lite skjer nå. Tvert imot. 

Det betyr at vi bygger et klimaarbeid nedenfra og opp, med praktiske løsninger som faktisk tas i bruk og som vil gi større utslag i årene som kommer. 

I årets jordbruksoppgjør ble vi enige med staten om en viktig nyvinning: 

Vi skal fase inn krav om bruk av metanhemmere i fôr som en forutsetning for husdyrtilskudd. Det samme gjelder innføringen av krav om klimatiltaksplan på gården fra 2027. 

Dette er konkrete, forpliktende tiltak som viser at næringa mener alvor. 

Utviklingen på biogass er også positiv. Det er riktig at andelen husdyrgjødsel som går til biogass, fortsatt er lav. Men interessen øker, og nye anlegg planlegges over hele landet. 

Dette handler ikke bare om klima. Det handler også om sirkulær økonomi, energiproduksjon og ny næringsutvikling i distriktene. 

Mye som skjer på gårdene

På tusenvis av gårder skjer det allerede mye. Bedre grovfôr og fôrplanlegging. Mer drenering og fangvekster. Mer presis gjødsling, redusert jordarbeiding, bruk av biokull og fossilfrie maskiner. 

Dette er tiltak som reduserer utslipp og samtidig styrker framtidig matproduksjon. 

Men vi skal være ærlige: Det er ikke lett. Økonomien i landbruket er presset. Mange bønder står i en krevende hverdag, og mange klimatiltak koster. 

Derfor trenger vi økonomiske støtteordninger og forutsigbare rammer som gir trygghet for investeringer. Klimaarbeid på gårdsnivå handler ikke bare om vilje. Det handler også om mulighet. 

I lys av global uro og økt behov for matberedskap, er det blitt enda tydeligere at norsk matproduksjon må opp. Ikke ned. 

Vi kan ikke ha tiltak eller avgifter som svekker produksjonen. Vi må i stedet satse på løsninger som reduserer utslipp per produsert enhet og gir mer klimavennlig bruk av ressursene på gården. 

Både i vårt representantskap, i næringskomiteens høring og på årsmøtet ble det uttrykt utålmodighet. Vi må gjøre mer. Og vi må gjøre det raskere. Det støtter vi. 

Samtidig må vi aldri miste av syne hva dette egentlig handler om: å produsere mer mat, og gjøre det mer klimavennlig. 

Vi bønder driver ikke matproduksjon for vår egen del. Vi gjør det fordi samfunnet trenger oss. 

Derfor må vi anerkjenne at klima og mat må løses samtidig. Vi kan ikke kutte oss til matsikkerhet. Og vi kan heller ikke redde klimaet uten å ta vare på matjorda. 

I takt med mulighetene på gårdene

Norges Bondelag er klare. Vi skal fortsette å være en drivkraft i klimaarbeidet. Vi vil utvikle tiltak sammen med staten og næringa, og vi vil bidra til å redusere utslipp der det nytter. 

Men det må skje i takt med mulighetene på gårdene og uten å sette beredskapen i fare. 

Dette er ikke en kamp mellom bønder og klima. Det er et felles prosjekt for trygg mat, lavere utslipp og levende bygder i framtida. 

Men for å lykkes må vi få tillit til at vi kan gjøre begge deler. Og det må vi gjøre sammen.