Dette må til for at folk reduserer kjøttforbruket sitt 

Det er Framtiden i våre hender som har gitt studien i oppdrag. Notatet har fått tittelen «Kjøttpriser og kjøttreklamers effekt på forbruk».

Her er hovedfunnene i korte trekk:

• En prisøkning på kjøtt vil antakeligvis redusere forbruket, men burde kombineres med en prisreduksjon på frukt og grønt. 
• Det virker hensiktsmessig å øke helseinformasjonen og helsekampanjer om reduksjon av kjøtt. 
• En kombinasjon av virkemidler, knyttet til pris og informasjon/reklame, ser ut til å være fornuftig. Da vil man trolig kunne endre forbruket på lang sikt.
  

Riksrevisjonen konkluderte nylig med at landbruket er langt unna å nå klimamålene sine og at myndighetene ikke gjør nok for å følge opp. 

Én av konklusjonene i rapporten er at det er gjort lite for å endre nordmenns kosthold, selv om Miljødirektoratets beregninger viser at det mest effektive klimatiltaket vil være om nordmenn spiser i tråd med kostrådene.

• LES OGSÅ:  Vi tar klima på alvor

I den ferske studien for Framtiden i våre hender har Sifo sett på kjøttpriser og kjøttreklamers effekt på forbruk. Undersøkelsen tar for seg ulike grep man kan bruke for å endre nordmenns kosthold. 

Og slår fast at pris har en effekt på hvor mye kjøtt og grønt vi spiser og viser samtidig til at helsekampanjer om kosthold har hatt en effekt i andre land, skriver Framtiden i våre hender i en pressemelding.

– Det viser at det er store muligheter for å påvirke. Her står det egentlig bare på politikernes vilje til å ta grep, understreker Ingrid Næss-Holm, konstituert leder i Framtiden i våre hender.

I notatet skriver forskerne at de mener at myndighetene taler med to tunger i den norske kjøttdebatten. 

Mens helsemyndighetene og miljøforvaltningen sier at man skal redusere kjøttforbruket og øke inntaket av grønt, signaliserer landbruksmyndighetene at kjøttforbruket ikke skal ned.

– Det blir veldig forvirrende for folk når myndighetene selv ikke greier å være tydelige her. En kostholdsendring vil både gi store helsegevinster og kraftige klimakutt, så her trenger vi at politikerne tar grep, mener Næss-Holm.

Vinn-vinn med mer grønt

Riksrevisjonen har i sine rapporter konkludert med at landbruket både henger etter på kutt i klimautslipp og på økt selvforsyningsgrad. Disse kan man heldigvis se i sammenheng, synes hun.

– I dag importerer vi det meste av plantematen vi spiser, selv om vi har et enormt potensial for mer grønnsaksdyrking. Om vi dobler norsk grøntproduksjon, kan vi både få økt selvforsyningsgrad og kutt i klimautslippene fra landbruket, framhever Ingrid Næss-Holm.

• LES OGSÅ: Bekymret over markant økning i salget av kjøttprodukter