Fremtiden i våre hender
– De nye kostrådene må føre til en ny kjøttpolitikk i Norge
Framtiden i våre hender mener at helseminister Jan Christian Vestre (Ap) må endre den norske kjøttpolitikken hvis helsemyndighetene og primærnæringen skal lykkes med de nye kostrådene.
De nye kostrådene fra Helsedirektoratet anbefaler Kari og Ola Nordmann å velge mest mat fra planteriket. Det betyr flere råvarer som grønnsaker, frukt, nøtter og fullkorn, og mindre kjøtt, salt og sukker.
Les mer om kostrådene og Grøntløftet
-
Menn har fått et mer negativt forhold til mat
-
Vil de nye kostrådene bety kroken på døra for norsk landbruk?
-
Ingen egen øko-satsing i Grøntløftet
-
Norske grønnsaker går unna etter ny kampanje for momskutt
-
Rekordsalg etter priskutt på frukt og grønt
-
Dansk forsøk viser: Momsfri frukt og grønt gir sunnere innkjøpsvaner og økt salg
-
Hvor blir det av økomaten i Grøntløftet?
-
Felles krafttak skal gi økt forbruk og betraktelig høyere produksjon av norsk frukt og grønt
-
Helsedirektoratet dropper eget råd om inntak av alkohol
-
De nasjonale kostrådene kan få radikale konsekvenser for norsk jordbruk
Helsedirektoratet anbefalte et maksinntak på 350 gram bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt per uke.
Helseminister Jan Christian Vestre har ansvaret for at nordmenn følger de nye kostrådene.
Framtiden i våre hender mener at Vestre må endre den norske kjøttpolitikken dersom kostrådene skal lykkes.
– Nå har vi kostholdsråd som sier vi skal spise mer grønt. Da må Vestre ta tak i all politikken som gjør at vi i stedet spiser mer kjøtt, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.
Hun peker på flere årsaker til at kostrådene vil mislykkes.
- Kjøttstøtten er overdimensjonert. I dag får husdyrproduksjonen over 90 prosent av tilskuddene i norsk jordbruk. Regjeringen må øke tilskuddene til grøntproduksjon dersom kostholdet i Norge skal endre seg.
- Grønnsaker kastes. Bønder som leverer kjøtt har leveringsgaranti. Det har ikke grønnsaksbønder. Bøndene sier selv at det er vanskelig å selge grønnsaker til norske butikker, og skjønnhetskravene fra butikkene gjør at mye grønnsaker kastes eller råtner på jordene.
- Kjøttreklame dominerer. Lokketilbud på kjøtt er dagligvarekjedenes viktigste måte å få deg inn i butikken på. I tillegg sponser bøndene dagligvarekjedene med rabattert kjøtt, fryselagre og reklamekampanjer, for at butikkene skal selge mer kjøtt.
Når kostrådene sier vi må spise mer plantemat, trenger vi bønder som produserer mer plantemat
Anja Bakken Riise
Framtiden i våre hender mener derfor at Jan Christian Vestre må lage handlingsplan for kostrådene. I dag er nordmenns kostråd overlatt til tilfeldigheter og markedskrefter.
I følge rapporten «Kjøttets tilstand» har forbruket av kjøtt per innbygger steget med 50 prosent siden 1989.
Framtiden i våre hender mener en større satsing på grønnsaksproduksjon i Norge er en sentral del av kostholdsendringene i landet. Økt grønnsakskonsum går hånd i hånd med et mer mangfoldig og lønnsomt jordbruk i Norge.
– Når kostrådene sier vi må spise mer plantemat, trenger vi bønder som produserer mer plantemat, sier Bakken Riise.