Stort gap mellom bøndenes krav og statens tilbud

– Staten legger i dag fram et godt tilbud som svar på kravet fra et samlet jordbruk og følger opp stortingsmeldingene om økt selvforsyning og inntektsopptrapping, sier statens forhandlingsleder Viil Søyland.

Tilbudet ble overlevert til bondeorganisasjonene på en pressekonferanse i dag.

Statens tilbud innebærer en økning på 545 millioner kroner over statsbudsjettet. Målprisene i jordbruksavtalen foreslås i tillegg økt innenfor en ramme på 191 millioner kroner.

Langt unna kravet

Dette er langt unna kravet fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. De krevde en ramme på 2 milliarder kroner – hvorav 1,65 milliarder kroner i budsjettmidler og 288 millioner kroner i økte målpriser.

Ifølge regjeringen legger deres tilbud opp til en økning i jordbrukets sammenligningsinntekt på 15.600 kroner – opp 2,3 prosent fra 2025 til 2026.

Store deler av rammen har de siste årene gått til kostnadskompensasjon, påpeker regjeringen.

– Nå er kostnadsveksten mer normal. Det gir en betydelig lavere ramme enn de siste årene, skriver Landbruksdepartementet i en pressemelding.

Øker tilskuddene til økologisk korn, melk og grønt

Stortinget har vedtatt et nytt mål om at 10 prosent av jordbruksarealet i Norge skal være økologisk innen 2032. 

– Tilbudet legger opp til å styrke økonomien i økologisk produksjon av korn, melk og frukt og grønnsaker gjennom økte tilskudd, understreket statens forhandlingsleder Viil Søyland da hun presenterte regjeringens tilbud til bøndene.

Regjeringen peker også på at markedsutviklingen av melk og kjøtt spiller på lag.

– Det bidrar til at inntektene kan øke mer enn det som fremgår av materialet, opplyser regjeringen.

De viser til at årets ramme henger sammen med at det i år for første gang ikke skal forhandles om målpriser på melk, noe som ble besluttet i fjorårets forhandlinger.

– Endringen i prisen på melk, som ble fastsatt av markedsregulator Tine i april, har alene en verdi på over 500 millioner kroner. Det meste av det som det skal forhandles om i år, er bevilgninger over statsbudsjettet, opplyser Landbruks- og matdepartementet.

Med dagens tilbud har regjeringen økt støtten over jordbruksavtalen med 68 prosent i inneværende stortingsperiode. Det innebærer at bevilgningsnivået økes til 29,5 milliarder kroner, framhever Landbruks- og matdepartementet i den nevnte pressemeldingen.

– Det er bare Forsvaret som har hatt større budsjettvekst enn jordbruket de siste årene. Det viser med all mulig tydelighet at regjeringen prioriterer norsk jordbruk og matproduksjon høyt, påpekte Viil Søyland under pressekonferansen.

– Øker inntektsgapet

– Dette er en politisk vending i gal retning. Når staten bevisst legger opp til at bønder igjen skal sakke akterut økonomisk, rammer det hele samfunnsoppdraget vårt, skriver Bjørn Gimming, lederen av Norges Bondelag, i en uttalelse.

Han understreker viktigheten av å prioritere produksjoner basert på norske ressurser, spesielt sau og ammeku, og etterlyser bedre velferdsordninger for bønder, og slår fast at det nå er stor avstand mellom partene i forhandlingene.

Også leder Tor Jacob Solberg, lederen av Norsk Bonde- og Småbrukarlag, er skuffet, og kaller avstanden mellom tilbud og krav for historisk stor.

Han sier at gapet er det samme mellom staten og jordbruket som i 2021, der det ikke engang ble forhandlinger, heter det i en pressemelding.

– Vi hadde ikke forventet at staten ville opprette et gap. Det skaper en meget vanskelig situasjon, sier Solberg.

SV: – Utilstrekkelig 

SVs Kari Elisabeth Kaski, som er første nestleder i næringskomiteen på Stortinget, kritiserer statens tilbud til bøndene, og kaller det utilstrekkelig.

– Dette tilbudet vil ikke stanse den raske avviklinga av gårdsbruk som vi ser i dag, verken i Nord-Norge eller andre steder i landet, sier hun. 

Kaski understreker viktigheten av å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre samfunnsgrupper for å øke selvforsyningen og opprettholde livskraftige bygder.

Videre uttrykker Kaski bekymring for mangelen på ambisjoner innen økologisk landbruk.

MDG: – Svikter bøndene

Rasmus Hansson, næringspolitisk talsperson for Miljøpartiet De Grønne, mener statens tilbud svikter bøndene og ikke vil føre til økt matsikkerhet.

– Det blir ikke flere bønder av dette tilbudet. Ikke mer matsikkerhet heller, sier Hansson. 

Han påpeker at fellesskapet må være villig til å investere mer i matproduksjon for å oppfylle Stortingets vedtak om jordbruk og matberedskap.

Rødt: – Skambud

Geir Jørgensen, landbrukspolitisk talsperson for Rødt, mener tilbudet er et skambud.

– Landbruks- og matdepartementet har på ingen måte tatt innover seg den alvorlige situasjonen norsk landbruk står i, sier Jørgensen.

Han synes at bøndenes krav på 2 milliarder kroner i utgangspunktet var beskjedent.

– Når staten nå tilbyr mindre enn halvparten, så er de selv med på å undergrave forhandlingsinstituttet, sier Jørgensen.

• Statens tilbud finner du her.