Konkurranseforholdene i matvarekjeden – sett fra statens ståsted

Med sin beskrivelse av utviklingen belyser staten samtidig situasjonen for primærnæringen, altså bønder og lokalmatprodusenter.

De tre store dagligvarekjedene hadde ifølge Konkurransetilsynets Dagligvarerapport 2024 samlet sett andeler i det norske dagligvaremarkedet på rundt 96,5 prosent.

Norgesgruppen hadde 43,5 prosent av markedet, Coop 29,2 prosent og Rema 1000 en andel på 23,9 prosent. Bunnpris, som har innkjøps- og distribusjonsavtale med Norgesgruppen, hadde 3,3 prosent av markedet. Tallene gjelder altså 2024.

• LES OGSÅ: Nordmenn handler 95 prosent av maten sin hos disse tre

Konkurransetilsynets kartlegging viser at Rema har hatt den største økningen i markedsandeler de siste fem årene, mens Norgesgruppen den største nedgangen.

Kartleggingen viser også at lavpriskonseptene til de tre store kjedene øker sin omsetning på bekostning av bredsortiments- og nærbutikker.

Samfunnsøkonomisk Analyse AS kartla i 2023 omfanget av dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV) og vertikal integrasjon på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet.

De analyserte også hvordan dette virker inn på konkurranse, pris og utvalg i dagligvarebransjen.

• Rapportene finner du her.

Rapporten viser at rundt 20 prosent av dagligvarene hos de tre store dagligvarekjedene var egne merkevarer i 2022. I 2017 var tilsvarende andel 17 prosent.

Også andelen tilknyttede merkevarer har økt – fra 7,8 prosent i 2017 til 8,4 prosent i 2022. Dette er merkevarer hvor det finnes en tilknytning til en dagligvarekjede – for eksempel gjennom delvis eierskap eller juridisk bindende avtaler, skriver staten i tilbudet til jordbruket.

Totalt sett er det leverandørenes merkevarer som utgjør den største andelen av dagligvaremarkedet – med en andel på 66 prosent i 2022.

Betydelige eierandeler i industrien

Dagligvarekjedene har betydelige eierandeler i industrien. De har etablert seg blant annet innen bakeri-, grønt- og kjøttsektoren.

Vertikal integrasjon er, sammen med stor markedskonsentrasjon i tre salgskanaler (dagligvare, storhusholdning og bensin, kiosk og servicehandel), med på å gi dagligvarekjedene vesentlig kontroll i verdikjeden.

Vertikal integrasjon i dagligvarehandelen er en strategi der en bedrift kontrollerer flere ledd i produksjons- og distribusjonskjeden. Det kan innebære at en dagligvarekjede eier eller kontrollerer både produksjonen av varer og distribusjonen til butikkene.

For eksempel kan en dagligvarekjede eie både produksjonsanlegg for matvarer og distribusjonsnettverket som leverer varene til butikkene.

Nødvendig med virksom konkurranse i alle ledd

Det er også høy konsentrasjon på både grossistleddet og leverandørleddet i verdikjeden for mat i Norge, skriver staten.

«Virksom konkurranse i alle ledd i verdikjeden for mat og dagligvarer er nødvendig for at norske forbrukere skal ha både kvalitetsmessig god mat, et størst mulig vareutvalg og et godt tilbud i ulike priskategorier», understreker statens forhandlingsutvalg i tilbudet sitt til jordbruket og legger til:

«Regjeringen prioriterer arbeidet med konkurranseforholdene i verdikjeden for mat og dagligvarer høyt, og har iverksatt flere tiltak for å bedre konkurranseforholdene.»

• LES OGSÅ: Blir majoritetseier i Kaffebrenneriet