Bøndene får 1,1 milliarder mer neste år

– Det er kun Forsvaret som har hatt en sterkere vekst i budsjettene under Støre-regjeringen enn det norsk matproduksjon og jordbruket har hatt. Det sier litt om den urolige og alvorlige tiden vi er inne i, sa landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) da den nye jordbruksavtalen ble presentert på en pressekonferanse i ettermiddag.

Forhandlingene endte med en ramme på 1.107 millioner kroner, altså litt over 1,1 milliarder kroner. Bøndenes krav var på 2 milliarder kroner, mens statens tilbød var på 805 millioner kroner.

Bonde- og småbrukarlaget trakk seg fra forhandlingene fredag formiddag.

Norges Bondelag ble med videre i forhandlingene og er nå altså kommet til enighet med staten. 

Staten og Norges Bondelag har altså inngått en jordbruksavtale på 1 107 millioner kroner. Av dette foreslås en økning i bevilgningen over statsbudsjettet på 747 millioner. Staten foreslår økning i jordbruksavtalens målpriser innenfor en ramme på 288 millioner kroner.

Øko-skuffelse etter statens tilbud

Når det gjelder økologisk matproduksjon, så ser sluttresultatet av forhandlingene ut til å være identisk med tilbudet som staten la fram 7. mai. 

Da uttrykket store deler av øko-Norge skuffelse.

– Med dette tilbudet kan vi ikke se et taktskifte til mer økologisk produksjon i landet som vi hadde forventet, understreket Kari Marte Sjøvik, ny daglig leder av Økologisk Norge. 

– Vi synes det er problematisk at ramma er så stram og budsjettmidlene så lave fra statens side. Dette vil selvfølgelig også ramme den økologiske bonden og produksjonen, sa hun til Økologisk24 da.

– Vi ser ikke at dette er et startsignal for bønder som lurer på om de skal legge om til økologisk produksjon. Og det er jo det vi hadde trengt nå hvis vi skal klare å nå 10 prosent økologisk areal innen 2032.

• LES OGSÅ: – Trang ramme rammer også økobonden
  

Og dette ble resultat for økologisk

Dette er altså forhandlingsresultat for økologiske produsenter: 

• Jordbruksavtalen legger opp til å styrke økonomien i økologisk produksjon av korn, melk, frukt og grønnsaker gjennom økte tilskudd. 
• Det er blant annet avtalt å øke pristilskudd for økologisk melk med 10 øre til 60 øre per kilo/liter, tilsvarende 4,5 millioner kroner. 
• Prisnedskrivingstilskudd til økologisk korn økes med 50 øre per kilo. Det utgjør totalt 7 millioner kroner.
• Arealtilskudd til økologisk produksjon økes med 1,5 millioner kroner. 
• Tilskudd til økologisk lammeslakt økes tilsvarende 1,2 millioner kroner.
• 2 millioner kroner til Landbrukets Økoløft da de er en viktig bidragsyter til rekruttering og mobilisering til økologisk jordbruk, står det i sluttprotokollen fra forhandlingsmøtet i dag 16. mai. 

Kravet var på 3,5 millioner kroner hvert år i tre år framover.

• Partene er videre enige om å øke bevilgningen til kompetansenettverkene for lokalmat med 6 millioner kroner, slik at disse kan styrke sitt arbeid rettet mot lokale matprodusenter, blant dem også økologiske. 
  

«Den største seieren på økologisk produksjon er at vi har fått pristilskudd for økologisk grønt på 1 krone per kilo. Dette er en sak vi har kjempet for lenge og som ikke lå inne i statens tilbud.  Vi hadde det også med i fjorårets krav», skriver Norges Bondelag på sine nettsider. 

Dessuten vil pristilskudd på omsatte varer stimulere til salg av økologiske produkter, samt ta bort noe av risikoen og usikkerheten i lønnsomheten, mener Bondelaget.

Bondelaget: – Inntektsgapet tettet

Bjørn Gimming, forhandlingsleder for jordbruket og leder av Norges Bondelag, understreket at noen vil være fornøyde med avtalen, mens andre ikke deler den oppfatningen.

– Jeg står her alene. Vi har jobbet for at et samlet norsk landbruk skulle ta ansvar for en avtale til det beste for norske bønder. Og jeg mener det er dypt beklagelig at Bonde- og Småbrukarlaget valgte å bryte årets forhandlinger, sa han på pressekonferansen.

Han syntes at det ligger en stor styrke i å greie å lande en avtale sammen.

– Men vi er to organisasjoner med ulike vurderinger, og jeg tar til etterretning at de valgte å bryte årets forhandlinger, sa han.

Bondelaget mener nå at inntektsgapet i jordbruket er tettet.

– Vi har forhandlet fram en avtale som gir bonden mulighet til å oppnå inntekt på nivå med andre yrkesgrupper i 2026. Det er et gjennomslag med stor verdi, ikke bare i årets forhandlinger, men i hele bondelagets historie, understreket Bjørn Gimming.

• Her kan du lese sluttprotokollen fra forhandlingene.  Utover det er det statens tilbud som gjelder.