Trekker seg fra jordbruksforhandlingene

Norsk Bonde- og Småbrukarlag bestemte seg i sluttfasen for at de ikke kunne stille seg bak protokollen som beskriver grunnlaget for årets jordbruksforhandlinger, skriver statens forhandlingsleder Viil Søyland i en pressemelding.

– Situasjonen er overraskende og alvorlig. Det har vært en grundig prosess, og så langt i forhandlingene har vi hatt en konstruktiv dialog, mener Søyland.

– Årsaken er manglende avklaring på et avgjørende spørsmål, og avstand på viktige områder, forklarer Tor Jacob Solberg, lederen av Norsk Bonde- og småbrukarlag.

• Her kan du lese forhandlingsprotokollen som viser årsaken.

Forhandlingspartner Norges Bondelag beklager «dypt situasjonen som er oppstått», nemlig at Småbrukarlaget trekker seg fra forhandlingene helt på tampen av jordbruksoppgjøret. 

Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder og leder av Norges Bondelag, forklarer hvorfor Bondelaget fortsetter forhandlingene med staten:

– Vårt mål er alltid å søke innflytelse for et best mulig resultat for bonden. Den norske modellen, med forhandlinger og et organisert arbeidsliv, gjelder også i landbruket. Det innebærer både å ta ansvar og søke resultater. Norges Bondelag er villig til å gjøre begge deler, sier han.

Har frist ut dagen

Hovedavtalen for jordbruket slår ifølge departementet fast at dersom jordbruket skal være forhandlingsdyktige, må de opptre som én part. 

Siden jordbruket ikke lenger kan opptre som én part, går staten videre i årets jordbruksforhandlinger med Norges Bondelag, skriver Landbruks- og matdepartementet videre i pressemeldingen.

Det har altså ingen praktisk betydning med tanke på vedtaksdyktighet  om årets jordbruksoppgjør at Småbrukarlaget trekker seg.

Forhandlingene fortsetter nå med bare Norges Bondelag. Målet er fremdeles å avslutte i løpet av dagen i dag, 16. mai, ifølge Søyland.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag startet de årlige forhandlingene med staten fredag 9. mai. Partene har forhandlet om rammevilkår og inntekter i jordbruket.

7. mai ga staten bondeorganisasjonene et tilbud på 805 millioner kroner, mens jordbrukets krav opprinnelig var på 2 milliarder kroner.

Den relative avstanden mellom krav og tilbud har vært den største siden 2017. Den gang endte det med brudd og demonstrasjoner.