Ber om at tilskuddsordning for markedshager utredes

Da bondeorganisasjonene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag overleverte sine krav til staten 28. april, var rammen på deres krav på 2 milliarder kroner. Det var vesentlig lavere enn det bøndene hadde krevd de to foregående årene.

Staten svarte med å tilby 805 millioner kroner, altså rundt 40 prosent av jordbrukets krav. Jordbruksoppgjøret endte til slutt med et forhandlingsresultat på 1,1 milliarder kroner.

På veien dit ble en rekke krav borte. Blant annet forslaget om et økonomisk støttesystem for markedshager – og økningen av driftsstøtten for Bondens marked med én million fra to til tre millioner kroner. 

Ble borte på forhandlingsveien

– Tilskudd til markedshager falt ut av forhandlingene med staten, selv om det faktisk ble innført en tilskuddsordning på andre områder. Det var skuffende, sa Randi Ledaal Gjertsen, lederen av Bondens marked Norge, under dagens muntlige høring om jordbruksavtalen for 2026.

I sitt krav til staten foreslo  jordbrukets forhandlingsutvalg å innføre et eget tilskudd til markedshager på 50.000 kroner per hage. Det ville totalt utgjort 7,5 millioner kroner i 2026 dersom 150 markedshager hadde kunnet søke om tilskuddet.

Men det ble det altså ikke noe av.

– Vi ønsker oss derfor en utredning av et slikt tilskudd, for vi er vel alle enige om at vi skal spise mer grønnsaker – og at vi ønsker mer grønnsaker som produseres over hele landet. Er vi ikke det, spurte Ledaal Gjertsen retorisk.

I bondeorganisasjonenes krav til staten omtales markedshager slik:

«Markedshager er definert som småskala grønnsaksdyrking for salg, direkte til forbruker. Konseptet er effektivt og får mye matproduksjon ut av små arealer. Markedshager drives av etablerte bønder som ønsker flere ben å stå på, og av nye som ønsker å skape seg en inntekt på små arealer. 

Halvparten av erfarne markedshagedyrkere oppgir å drive markedshage i tillegg til husdyrbaserte næringer. 

• LES OGSÅ: Våronn i vinduskarmen og krisetid

Produksjonen er desentralisert og fungerer i stor grad uavhengig av den etablerte infrastrukturen for landbruket. Dette bidrar til et robust matsystem, høy beredskap, levende bygder og flere distriktsarbeidsplasser.

Markedshager utnytter ofte arealer som ellers ville ligget brakk eller benyttet til beite. Det betyr at markedshager gir en bedre utnyttelse av arealene, en høyere verdiskapning per dekar, samt en høyere selvforsyning. 

Markedshager benytter seg i liten grad av fossile innsatsmidler. Produksjonsformen er dermed blant de mest klimavennlige produksjonene i jordbruket.»

Puslete lokalmatsatsing?

Randi Ledaal Gjertsen var også skuffet over at staten vendte tommelen ned for Bondens markeds bønn om én million ekstra i driftsstøtte. 

Pengene skulle gjøre det mulig til å oppskalere organisasjonens innsats for å lykkes med øke omsetningen av lokalmat.

– Hvis Stortinget mener alvor med sitt ønske om en dobling av lokalmatsalget, for det har dere jo vedtatt, hvordan har dere tenkt å nå dette målet, spurte hun igjen retorisk. 

Og viste til det som foreligger av tiltak og pengebevilgninger etter årets jordbruksforhandlinger, og ikke.

– Så langt er det ikke gitt substansielle økninger på noen områder. Man er (åpenbart) ikke villig til å prioritere det som faktisk virker, nemlig ressurseffektive løsninger som strukturerer ting som gjelder for mange produsenter, var Ledaal Gjertsens rimelig klare melding til næringskomiteen.

Den skal avgi sin innstilling senest 11. juni. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 18. juni, like før de folkevalgte tar sommerferie.

• LES OGSÅ: – Oppskrift for mer lokalmat en skuffelse