Når kommuneøkonomien
går utover barns tilbud

Over 100 kommuner valgte å kutte tilbudet i det første budsjettet etter at lovpålegget falt bort. I dag står det igjen under 40 kommuner som tilbyr skolefrukt gratis til elever. 

For mange barn var skolefrukten en naturlig del av skoledagen, et lite, men viktig bidrag til både trivsel og helse. Nå er den borte for de fleste.

Kutt i skolefrukt handler ikke bare om frukt. Det handler om prioriteringer, om politisk vilje, og om hva som skjer når barns behov møter trange kommuneøkonomier. 

Når budsjettene skal salderes, faller ofte det som ikke er lovpålagt først. 

Ofte er det tiltak som utgjør en konkret forskjell for barn og unge, men som sjelden roper høyest i en politisk debatt der økonomi og lovkrav dominerer dagsordenen.

Den skarpe nedgangen når barn begynner på skolen

Vi vet at barn spiser betydelig mindre frukt og grønnsaker når de går fra barnehage til skole. 

Tallene fra «5 a day Europe»¹⁾-undersøkelsen fra september 2025 er tydelige:

• Barn i barnehagealder (2 til 4 år): 4,4 porsjoner daglig
• Barneskoleelever (5 til 13 år): 3,6 porsjoner
• Ungdomsskoleelever (14 til 17 år): 2,8 porsjoner.

Det er altså et fall på nesten to porsjoner per dag fra barnehage til ungdomsskole. Og nettopp ungdomsalderen er en periode der helseadferd formes, der selvstendigheten øker, og der sosiale forskjeller ofte blir mer synlige. 

Det er også en alder der mange foreldre opplever at det er krevende å følge opp matvaner like tett som da barna var yngre. 

• LES OGSÅ: Ikke satt av penger til gratis skolemat

Derfor er det bekymringsfullt at skolen, hvor ungdom tilbringer store deler av hverdagen, ikke lenger tilbyr noe så enkelt som en frukt.

Fallet i fruktinntaket er ikke oppsiktsvekkende i seg selv. Det henger sammen med at strukturerte måltider forsvinner, særlig i overgangen fra barnehage til 1. klasse på skolen. 

Men at det skjer så brått og så tydelig, viser hvor viktig det er at skolen faktisk kompenserer. Når den ikke gjør det, blir det opp til hver enkelt familie å holde barna oppe i gode vaner. 

Det fungerer for noen, men ikke for alle.

Barnehagene – stabile rammer og gode vaner

Barnehagene er på mange måter en ernæringspolitisk suksesshistorie. SINTEFs rapport²⁾ «Spørsmål til Barnehage-Norge 2022» viser blant annet følgende: 

• 73 prosent av barnehagene serverer grønnsaker minst tre ganger i uken. 
• 65 prosent serverer frukt og bær minst tre ganger i uken.

Dette samsvarer med en undersøkelse som Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) gjennomførte blant barnehageansatte i mai 2025³⁾. 

De fleste barnehager serverer grønnsaker både til frokost og lunsj, og frukt minst én gang daglig. 

Barnehagene har altså systematiske måltidsrutiner som sikrer alle barn et sunt, felles tilbud, uavhengig av om foreldrene har tid, helse, kunnskap eller økonomi til å sende med gode matpakker hjemmefra.

Måltidene i barnehagen er ikke avhengige av enkeltpersoners innsats. Det er en del av institusjonens ansvarsområde, en del av arbeidsbeskrivelsen, en del av kulturen og hverdagen. 

Barneflokken får det samme tilbudet, på samme tidspunkt, med voksne til stede. Det skaper både gode ernæringsvaner og gode sosiale situasjoner under måltidene.

Kontrasten til skolen er stor. Når barna begynner i 1. klasse, går de fra et system der måltidene er strukturerte og forutsigbare, til et system der måltidet i praksis er foreldrestyrt.

Skolen – anbefalinger uten krav

Helsedirektoratet har gode retningslinjer for mat og måltider i skolen, der de blant annet slår fast at elever: 

• bør ha tilgang til frukt og grønnsaker daglig. 
• bør ha minst 20 minutters spisetid. 
• bør ha et trygt og helsefremmende måltid.

Og «bør» er et viktig ord. Det viser hva som faglig sett er ønskelig. 

Men i møte med trange budsjetter er «bør» også et ord uten kraft. Det gir ikke skolene mulighet eller midler til å prioritere dette, og det pålegger heller ikke kommunene et tydelig ansvar. 

• LES OGSÅ: Matpakkene blir «dårligere» jo eldre skolebarna blir

Dermed blir barns ernæring et spørsmål om lokal vilje, og avhenger ofte av engasjerte enkeltansatte som gjør så godt de kan.

Resultatet er store forskjeller mellom kommuner og skoler, og i praksis ulik tilgang på frukt og grønt, avhengig av hvor man bor.

Når mat blir et familieprosjekt, øker forskjellene

I barnehagen kompenserer systemet for at familier har ulik økonomi, kunnskap og tid. I skolen gjør det ikke det. Derfor blir barns kosthold i langt større grad avhengig av foreldrenes evne til å sende med en god matpakke hver dag.

Vi vet at matpakker varierer mye. I OFGs undersøkelse blant barnehageansatte³⁾ registrerte man at barn hadde med alt fra frukt, brød og yoghurt til vafler, kaker, energibarer og middagsrester. 

I barnehagen møter disse variasjonene et system som serverer frukt og grønt uansett. I de fleste skoler møter de ingenting.

Et lite tiltak med stor effekt

Skolefrukt er ikke spesielt dyrt. Staten subsidierer hver frukt med to kroner, og ordningen er enkel å administrere. OFG har hatt anbud og har et tilrettelagt system som kommunene kan bruke, slik at de slipper administrasjon selv.

Effekten av denne investeringen kan være betydelig. 

I en befolkningsundersøkelse som OFG gjorde i november 2025⁴⁾ ble folk spurt hva de mener er positivt med ordningen. Her er noen svar: 

• «Barna spiser sunnere.» 
• «Elevene blir mer opplagte og lærevillige.» 
• «Ungene får i seg frukt selv når foreldre ikke rekker matpakke.» 
• «Variert frukt av god kvalitet, barna liker det.»

Dette går igjen når vi snakker med skoleansatte. De beskriver at en felles fruktpause gir nyttig energi og et positivt fellesskap. 

Dette er erfaringer fra hverdagen, ikke forskning, men det er verdt å lytte til dem som faktisk står i det. De ser hvordan små tiltak kan utgjøre en stor forskjell.

Vi vet at barn og unge trenger jevn tilgang på næringsrik mat for å kunne konsentrere seg. Vi vet at sult kan skape uro. Og vi vet at frukt i alle sine former er en enkel, rimelig og tilgjengelig kilde til både energi og næringsstoffer. 

Det er nettopp derfor, en så enkel ordning kan ha stor betydning.

Vi må tørre å prioritere barn og unge

Det er fullt mulig for kommuner å ha gratis skolefrukt, selv om ordningen ikke lenger er lovpålagt. 

De kan lage lokale krav og retningslinjer, de kan sette av midler i budsjettet, og de kan inkludere frukt og grønt som en del av planene for folkehelse og utjevning av sosiale forskjeller.

Vi må vise at vi mener alvor

Det snakkes ofte om at barn og unge er vår viktigste ressurs. Hvis vi mener det, må det også gjenspeiles i de prioriteringene vi gjør, også i tider med presset økonomi.

Skolefrukt er et lite tiltak, men det har stor effekt. Det er en del av en helhetlig skoledag, et bidrag til helse, til læringsmiljø og til sosial utjevning. Det er et tiltak som fungerer i praksis og som er lett å gjennomføre.

Derfor bør ikke skolefrukt være noe vi kutter først. Det bør være noe vi beskytter.

Et samfunn som setter barn først, viser det gjennom handling, ikke bare ord.

Kilder: 

¹⁾ 5 a day Europe. Gjennomført av Kantar på oppdrag fra OFG, september 2025 https://www.frukt.no/globalassets/bilder/presentasjon-fagdag-med-ekstra-spm_oktober_2025.pdf

²⁾ Spørsmål til Barnehage-Norge. Gjennomført av SINTEF på oppdrag fra UDir, 2022 https://www.udir.no/contentassets/d87e064df76b454ba6948d926bd39b20/rapport-sporsmal-til-barnehage-norge-2022.pdf

³⁾ Undersøkelse om kosthold i barnehager. Gjennomført av OFG, mai 2025 https://www.frukt.no/globalassets/bilder/rapport_barnehager_ny_20250731.pdf

⁴⁾ Befolkningsundersøkelse. Gjennomført av OFG, november 2025