Sjokoladeprisene gikk ned etter at sukkeravgiften ble fjernet i 2021. Nå ønsker utvalget å øke avgiften på sukker, innføre en gradert sukkeravgift på sjokolade- og sukkervarer og innføre en gradert sukkeravgift på alkoholfrie drikkevarer.

Matsystemutvalgets rapport klar

Foreslår å gjøre det billigere å spise sunt, og dyrere å spise usunt

Som helseminister i Solberg-regjeringenvar Bent Høie med på å fjerne avgiften på sjokolade og brus. Nå vil Matsystemutvalget, som han har ledet, han ha den tilbake.

Publisert Sist oppdatert

– Vi spiser altfor mye sukker, og det har store negative konsekvenser for helsen vår, sier Høie til NTB.

Den tidligere helseministeren har ledet utvalget som har sett på det norske matsystemet, og fredag var han tilbake i Marmorhallen i Oslo for å presentere arbeidet.

Én av konklusjonene er at for få følger kostholdsrådene, noe som koster samfunnet dyrt.

– For mye av samfunnets ressurser brukes på behandling av sykdommer som kunne vært unngått om flere hadde spist i tråd med kostholdsrådene, sa Høie.

Fjernet avgiften – vil ha den tilbake

Utvalget foreslår å gjøre det billigere å spise sunt, og dyrere å spise usunt.

De har derfor hentet en mye diskutert avgift opp av hatten: Den tidligere sjokolade- og sukkervareavgiften, som gjør sukkerholdig brus og sjokolade dyrere.

– Utvalget foreslår å øke avgiften på sukker, innføre en gradert sukkeravgift på sjokolade- og sukkervarer og innføre en gradert sukkeravgift på alkoholfrie drikkevarer, sier utvalgslederen.

Norge hadde en slik avgift fram til 2021, da Solberg-regjeringen – med Høie som helseminister – fjernet den. Han svarer ikke direkte på om det var en tabbe å fjerne avgiften sist.

– Det beste vil være å innføre denne avgiften, men da med en annen begrunnelse, nemlig folkehelse og ikke luksus, som det var sist, sier han.

Utvalget foreslår også flere andre grep for å gjøre sunne matvarer billigere.

– Det er mulig å kutte momsen på sunnere varer, men også å subsidiere dem. Utvalget er tydelig på at pris er et virkemiddel som må brukes for å få oss til å spise mer fisk, mer frukt og grønt og mer grove kornprodukter.

Høie mener Norge kan spare svimlende summer på helseutgifter hvis flere følger kostholdsrådene.

– Det er mange beregninger på det, og tallene er så store at det nesten blir oppfattet som litt utrolig. Det er snakk om flere hundre milliarder kroner i året ut ifra de beregningene som Helsedirektoratet har gjort, sier Høie.

Utvalget er tydelig på at pris er et virkemiddel som må brukes for å få oss til å spise mer fisk, mer frukt og grønt og mer grove kornprodukter.

Utvalgsleder Bente Høie, tidligere helseminister

Han mener saken må løftes høyere opp.

– Jeg er litt forundret over at vi engasjerer oss så veldig i hvordan vi organiserer en helsetjeneste som skal reparere disse skadene, mens en ikke ser et tilsvarende engasjement for faktisk å unngå at skadene oppstår, sier han.

Den tidligere helseministeren peker på at usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer, slik som diabetes type 2 og enkelte typer kreft og hjerte- og karsykdommer.

Denne typen sykdommer står for rundt 70 prosent av den totale sykdomsbyrden, understreker utvalgslederen.

– Føler du at du gjorde nok for å få folk til å følge kostholdsrådene da du var helseminister?

– Nei, det gjorde jeg ikke. Jeg gjorde mye. Jeg fikk etablert samarbeidet med næringsaktørene om å bidra til å få mye sukker og salt ut av maten til befolkningen. Men jeg skulle gjerne ha gjort mye mer. Jeg håper at dette kunnskapsgrunnlaget som vi leverer nå, gjør at dagens helse- og omsorgsminister får en lettere jobb enn det jeg hadde med å kunne komme med tiltak, svarer Bent Høie.

Utvalgets rapport peker særlig på disse fem grep som skal bidra til å styrke dagens matsystem:

  • etablere en felles matsystempolitikk.

  • styrke motstandsdyktigheten i matsystemet.

  • fremme bærekraftig verdiskaping og reduksjon av det negative klima- og miljøavtrykket.

  • utvikle matomgivelser som fremmer folkehelse, matkultur og matglede.

  • forsterke det internasjonale samarbeidet.

Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) var til stede for å ta imot rådene. Han svarer slik på hva han synes om en ny sukkeravgift:

– Nå skal vi sende hele denne omfattende utredningen ut på høring, sånn at alle innbyggere i Norge kan delta i å diskutere helheten og komme med sine synspunkter.

Før de gikk i regjering i 2021, gjorde Arbeiderpartiet det klart at det ville gå inn for å gjeninnføre en sukkeravgift.

I dagens program står det at partiet ønsker å gjøre sunt kosthold mer attraktivt gjennom økonomiske insentiver, og at de vil gjøre sunne valg lettere tilgjengelig enn usunne valg.

– Nå har utvalget kommet med noen konkrete forslag som garantert vil skape ny debatt, sier Sandtrøen.

Frp: – Det siste folk trenger nå

Helsepolitisk talsperson i Frp, Kristian August Eilertsen, mener forslaget bør legges rett i skuffen.

– Dette forslaget er et bomskudd. Det vil først og fremst føre til mer grensehandel, ikke bedre folkehelse. Flere avgifter er det siste folk flest trenger nå.

Forslaget om sukkeravgift er et bomskudd. Det vil først og fremst føre til mer grensehandel, ikke bedre folkehelse

Kristian August Eilertsen, helsepolitisk talsperson i Frp

Han mener det vil være mye bedre å halvere matmomsen hvis man vil gjøre sunnere mat rimeligere.

Heller ikke Hval sjokoladefabrikk i Sandefjord mener det er lurt å innføre en ny avgift.

– Avgift på sukker løser ingen problemer med en befolkning som øker i vekt. Bent Høie tar fullstendig feil når han foreslår å gjeninnføre en sukkeravgift for å slanke befolkningen, sier daglig leder Rune Forsberg.

Han er for øvrig også aktiv i Frp.

– En høyere avgift vil også føre til økt grensehandel som ikke løser problemet. Sukker kjøpt i Sverige er jo ikke sunnere enn sukker kjøpt i Norge.

Powered by Labrador CMS