Økologisk satsing må bygge på marked – ikke bare mål

Som styreleder i Gartnerhallen SA, og som bonde som selv produserer økologisk løk, ønsker jeg mer økologisk produksjon i Norge. Jeg har valgt å satse økologisk fordi jeg tror på driftsformen og fordi jeg mener den har en viktig plass i framtidens landbruk. 

Nettopp derfor kjenner jeg også på ansvaret for å være ærlig om situasjonen slik den faktisk er.

Norske myndigheter har nylig satt et mål om at 10 prosent av jordbruksarealet skal drives økologisk, og har i oppfølgingen av dette etablert en ny intensjonsavtale for å fremme økologisk mat. Ambisjonen er god, men for å lykkes, må oppfølgingen forankres i markedet.

• LES OGSÅ: Forplikter seg til å fremme norsk økologisk mat

Dette er ikke første gang det settes mål for økologisk landbruk i Norge. Det tidligere målet om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk ble skrotet etter manglende måloppnåelse og kritikk fra Riksrevisjonen. 

Mange bønder husker dette godt. 

Erfaringen var at målene var ambisiøse, men virkemidlene utilstrekkelige. Produksjonen ble stimulert, men markedet fulgte ikke etter. 

Det er en erfaring som landbruket – og politikerne – må ta på alvor når nye mål nå lanseres. 10 prosent er mer realistisk på papiret, men uten en tydelig satsing på etterspørsel risikerer vi å gjenta historien.

Utfordringen i dag er ikke manglende vilje hos produsentene. Utfordringen er at etterspørselen etter økologiske grønnsaker er for lav, særlig for volumprodukter som løk. 

Forbrukerne kjøper i liten grad økologisk grønt, og dagligvaremarkedet prioriterer det tilsvarende svakt. Når salget er lavt, blir også signalene bakover i verdikjeden svake.

For oss som produserer økologisk, skaper dette et alvorlig dilemma. Overgangen til økologisk drift innebærer risiko, investeringer og høyere kostnader. 

Når markedet ikke følger med, blir det vanskelig å stå i satsingen over tid. 

Jeg kjenner dette på kroppen selv. I dagens marked er det knapt plass til flere økologiske grønnsaksprodusenter. Jeg lykkes på jordet, men mislykkes i markedet. 

Salget av økologisk løk har gått ned med mer enn 50 prosent siden 2020, til tross for god kvalitet og stabile avlinger. Det er en situasjon som verken er bærekraftig for bonden eller for målet om økt økologisk produksjon.

Samtidig har dette betydning langt utover den enkelte produsent. Uten et stabilt marked svekkes rekrutteringen, kunnskapsutviklingen og investeringene. 

Det er uheldig for næringa som helhet. 

Økologisk landbruk er en viktig del av landbrukets samlede beredskap og utviklingskompetanse.

Norsk konvensjonelt landbruk er allerede blant verdens mest bærekraftige, med strenge krav til plantevern, miljøavtrykk, dyrevelferd og mattrygghet. 

Samtidig blir verktøykassen gradvis mindre, blant annet som følge av strengere regelverk, færre tilgjengelige innsatsmidler og sterk kostnadsvekst. 

Da er erfaringene og metodene fra økologisk drift en ressurs som hele jordbruket trenger. Kunnskap om vekstskifte, jordhelse, biologisk mangfold og alternative løsninger blir stadig viktigere – også utenfor det økologiske regelverket.

Derfor er det et feilspor å framstille økologisk og konvensjonelt landbruk som motsetninger. De to driftsformene må utvikles sammen. Svekkes den økologiske produksjonen, svekkes også landbrukets samla evne til omstilling og innovasjon.

• LES OGSÅ: Økologisk og konvensjonell landbruk: Samarbeid for økt selvforsyning

Skal 10-prosentmålet bli mer enn en symbolsk ambisjon, må suksess måles i mer enn antall dekar. Det er avgjørende at varene faktisk når fram til forbrukeren. 

Dagligvarehandelen har et særlig ansvar. Pris, plassering, sortiment og kampanjer avgjør hva forbrukerne faktisk velger i butikken. Uten tydelig prioritering i salgsleddet vil økologiske varer forbli nisjeprodukter, uansett hvor mye som produseres.

Myndighetene må på sin side følge opp med virkemidler som faktisk virker. Intensjonsavtaler er et godt utgangspunkt, men de må følges av konkrete og treffsikre tiltak som stimulerer etterspørselen. 

Offentlige innkjøp, informasjon, markedsordninger og rammevilkår må trekke i samme retning. 

Uten et fungerende marked undergraves både bonden og målsettingen. Da risikerer vi at økologisk landbruk blir et politisk symbol, fremfor en levedyktig produksjon.

Som bonde ønsker jeg å fortsette å produsere økologisk også i framtiden. Som styreleder ønsker jeg en politikk som gir forutsigbarhet og realisme. 

Økologisk satsing er viktig: ikke bare for oss som driver økologisk, men for landbrukets langsiktige utvikling og landbrukspolitiske mål om bærekraftig matproduksjon. 

Nettopp derfor må satsingen inkludere forbruker og marked som en reell del av løsningen. Skal økologisk mat bli mer enn et mål på papiret, må myndighetene og hele verdikjeden ta ansvar – sammen.

• LES OGSÅ: Hvordan øke produksjon og forbruk