Staten mener at bøndenes krav er høyt

Bøndenes organisasjoner krever en inntektsutvikling tilsvarende 27.500 kroner per årsverk i årets jordbruksoppgjør – og at de som tjener minst, skal få mest.

Rammen på kravet som ble overlevert staten, er på 2 milliarder kroner. Det er vesentlig lavere enn bøndene har krevd de to foregående årene. 

– Men kravet er likevel svært høyt, poengterte Viil Søyland, statens forhandlingsleder da bondeorganisasjonene overleverte sine krav 28. april.

Bøndene ligger an til å komme opp på samme inntektsnivå som andre arbeidstakere i løpet av 2025, poengterte hun da hun kommenterte kravet mandag ettermiddag.

– Det ligger derfor til rette for en klart lavere ramme i år enn det vi har hatt de siste årene. På grunn av dette er kravet høyt. Både rammens størrelse og omfanget av det gjør at dette blir krevende forhandlinger, advarte hun.

Før forhandlingene kom i gang, mener hun det er grunn til å stille seg skeptisk til bøndenes kostnadsanslag for 2026.

For det meste budsjettoverføringer

Det aller meste av oppgjøret til bøndene må dekkes gjennom budsjettoverføringer til landbruket – og må dermed konkurrere med andre formål som finansieres over de årlige statsbudsjettene. 288 millioner av kravet finansieres gjennom økte målpriser.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har klart å samordne seg om et felles krav i år. 

Selv om det hos Småbrukarlaget fortsatt er skepsis til grunnlaget for forhandlingene, har organisasjonen valgt å stille seg bak det felles kravet og godtatt det tekniske grunnlaget, opplyser Tor Jacob Solberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

– Kravet skal dekke anslåtte kostnader for neste år. Og sørge for en inntektsutvikling på linje med andre, sier forhandlingsleder Bjørn Gimming, lederen av Norges Bondelag til NTB.

Ifølge ham er størrelsen basert på Norges Banks prognoser om en inntektsutvikling i samfunnet neste år på rundt 4 prosent. 

Han sier han har tro på at målet om inntektsutjevning kan nås i år, men understreker at før vi kjenner fasiten er også dette bare en prognose.

Prioriterer sau og ammekyr

Organisasjonene mener dessuten det er grunn til å vente økte kostnader hvis det politiske målet om 50 prosent norsk selvforsyning i 2030 skal kunne nås.

– Produksjonsveksten kommer ikke av seg selv, men det vil være en tidsforskyving mellom den innsatsen vi gjør. Kostnadene må vi legge inn for å få økt produksjon. Inntektene kommer senere, understreker Gimming.

Han påpeker dessuten at ikke alle bønder får like stor del av den ventede inntektsøkningen. Bøndenes organisasjoner krever derfor at de som driver med sau og ammekyr – de som ligger lavest i inntekt – skal prioriteres i årets oppgjør.

– Det har vært naturlig å prioritere brukene med dårligst økonomi i årets krav. Vi trenger å få med alle bønder videre, og med svært begrensede midler til fordeling, har det vært nødvendig å løfte ammeku- og sauebruk spesielt, sier Gimming.

Kravet skal også sørge for bedre velferdsordninger for bonden, slik at næringen skal få mer framtidstro, samt legge bedre til rette for klimaavtalen landbruket og staten har sammen.

– Næringens klimaarbeid er i full gang. Å produsere mindre mat er ikke et klimatiltak. Vi må kutte utslipp per produsert enhet på hver enkelt gård, samtidig som vi øker produksjonen basert på våre ressurser, sier Gimming.

Han peker også på utvikling av jordbruket i Nord-Norge som et beredskapstiltak som er med i årets krav.

Staten skal komme med sitt tilbud til bøndene 7. mai. Forhandlingene mellom bøndene og staten skal være avsluttet 16. mai.

• LES OGSÅ: Kravet kjapt oppsummert