22 mennesker hat mistet livet
i norsk jordbruk på fem år

I norsk jordbruksnæring har det i snitt vært 4,5 dødsfall i året, forårsaket av arbeidsulykker, det siste tiåret. I 2015 ble det registrert sju omkomne, som er det høyeste antallet i perioden. Lavest var tallet i 2023, med to omkomne. 

Det kommer fram i rapporten «Arbeidsskadedødsfall i jordbruk» som Arbeidstilsynet har laget. Den tar for seg utviklingstrekk ved og analyse av årsakene til ulykke som krever liv. 

• Her finner du rapporten: Arbeidsskadedødsfall i jordbruk

Dette er en oppfølger av en rapport fra 2020, som tok for seg arbeidsskadedødsfall i fire næringer: 

• jordbruk
• industri
• transport og lagring 
• bygg og anlegg. 

Årets rapport ser på utviklingen av arbeidsskadedødsfall i jordbruket de siste elleve år (2014 til 2024), hva som kjennetegner dødsulykkene de siste fem årene og hvilke årsaker som ligger bak.

Av de 22 som omkom på jobb i jordbruket mellom 2020 og 2024, var 21 norske statsborgere. 21 var menn, og 6 av 10 var gårdbrukere på egen gård, opplyser Arbeidstilsynet i en pressemelding. 

Nøkkeltall fra rapporten

• I perioden 2020 til 2024 omkom 22 personer i jordbruket som følge av 21 ulykker. I ett av tilfellene mistet to personer livet i samme ulykke.
•  Flertallet av de omkomne var gårdbrukere på egen gård (13 personer). Fire av de omkomne var nær familie av gårdbrukeren, mens fire var avløsere eller gårdbrukere som arbeidet på en annen gård. Én gårdbruker omkom under arbeidet i en virksomhet i annen næring enn jordbruk.
• Den vanligste ulykkestypen var at personer ble klemt eller fanget. Det utgjorde 43 prosent av dødsulykkene. Den nest vanligste var ulykker med kjøretøy i bevegelse, som sto for 19 prosent. 
• I ni av ti tilfeller jobbet den omkomne alene da ulykken inntraff. 
• Traktor var maskintypen som var involvert i flest ulykker, i 29 prosent av tilfellene. Altså nesten tre av ti.

I 19 av de 21 ulykkene jobbet den omkomne alene da ulykken skjedde. I ett tilfelle var en annen person til stede i samme fjøs, men uten å være vitne til hendelsen.

– Når så mange dødsulykker skjer når man jobber alene, viser det hvor viktig det er å unngå alenearbeid i særlig risikofylte oppgaver innenfor vedlikehold og dyrestell, sier Ingvill Kvernmo, direktør i Arbeidstilsynet.

Hun minner om hvor viktig det er å kartlegge og vurdere risiko, og sette inn tiltak. Eksempler på det kan være å bruke tekniske hjelpemidler som gjør det unødvendig å klatre ned i silo eller gjødselkjeller alene. 

Eller sørge for at det er gode barrierer mellom tunge dyr og gårdsarbeider – som sikre grinder og låsemekanismer, slik at risikoen for å bli klemt eller skadet blir mindre.

– I jordbruket er alenearbeid dessverre altfor ofte vanlig praksis – selv ved farlige arbeidsoppgaver. Det må vi prøve å få endret, sier Kvernmo.

Bør jobbe mer forebyggende 

For å forebygge ulykker, må de som arbeider i jordbruk, jobbe mer systematisk med sikkerhet, understreker direktøren i Arbeidstilsynet.

Rapporten anbefaler særlig bedre risikovurderinger og kartlegging av farer knyttet til arbeidsoppgaver som kan føre til alvorlige ulykker.

Hvilke scenarier kan medføre alvorlig personskade ved forflytning av storfe? Er det trygt å gjøre jobben alene, eller bør man ha en kollega i nærheten? 

Noen ganger er det ikke mye som skal til, for å forebygge en ulykke, påpeker Kvernmo:

– For eksempel setebelte i traktor. Det er et enkelt, men livsviktig tiltak. Vi vet at flere dødsulykker kunne vært unngått dersom de som kjørte traktoren, brukte beltet.

• LES OGSÅ: Flere bønder bruker hodet – og setebeltet når de kjører traktor