Det store norske Grøntløftet skal få oss til å spise mer frukt og grønt – signeres i Arendal

• Meld deg på vårt ukentlige øko-nyhetsbrev, da vel.

Grøntløftet skal få oss til å spise mer frukt, grønnsaker, bær og poteter fram mot 2035. Dette skal skje i tråd med Helsedirektoratets kostråd og Landbrukets selvforsyningsstrategi som er formulert i  stortingsmeldingen «Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket» (Meld. St. 11 (2023–2024)). 

Tiltakene som partene er enige om, skal styrke grøntsektorens konkurransekraft mot import og øke produksjonen i Norge.

Grøntløftet signeres førstkommende torsdag 15. august under et felles arrangement til Stiftelsen Norsk Mat og  Opplysningskontoret for frukt og grønt på Arendalsuka. 

Det begynner kl. 14.30, og du kan følge lanseringen her, digitalt. Se lenken for streaming på arrangementssiden.

Mål: Økt grøntforbruk og økt norskandel

«Grøntsektoren i Norge er i vekst og har et betydelig potensial gjennom både økt forbruk og økt norskandel», står det i sluttprotokollen fra årets jordbruksforhandlinger. 

Som en oppfølging av rapporten «Grøntsektoren mot 2035» ble det i jordbruksavtalen 2020 satt av midler til forprosjektet «Økt etterspørsel etter norsk grønt», som ble gjennomført i regi av Stiftelsen Norsk Mat og Opplysningskontoret for frukt og grønt. 

Prosjektet ble så videreutviklet til «Det store norske Grøntløftet» som skulle lanseres i løpet av 2024. Lanseringen skjer altså førstkommende torsdag 15. august i Arendal.

Formålet med prosjektet er altså å legge til rette for å øke etterspørselen etter norsk frukt, grønt, bær og poteter, slik at totalforbruket øker med 75 prosent og norskandelen med 50 prosent fram mot 2035. Økt etterspørsel vil både gi høyere norskandel og høyere selvforsyningsgrad, og bidra til bedre folkehelse, mener Støre-regjeringen. 

Skal følge opp med egne prosjekter

Det treårige prosjektet skal både jobbe med samfunns- og forbrukerkommunikasjon. Det skal gjennomføre felleskampanjer mot forbrukermarkedet for å inspirere og motivere forbrukere til å velge norske grøntprodukter. 

Aktørene i verdikjeden skal skrive under på felles samfunnsløfter og deretter følge opp med egne, individuelle løfter om hvordan de skal bidra med aktiviteter for å fremme salget av norsk frukt, grønt, bær og potet. 

• Her finner du hjemmesiden til Grøntløftet.

Partene ble enige om at det brukes 5 millioner kroner per år i tre år til prosjektet over Landbrukets utviklingsfond. Bevilgningen tildeles Opplysningskontoret for frukt og grønt, som driver prosjektet sammen med Stiftelsen Norsk Mat. 

Partene forutsetter en betydelig andel medfinansiering av prosjektet fra aktører i verdikjeden. Det skal rapporteres årlig til avtalepartene om fremdriften og måloppnåelsen i prosjektet, står det i sluttprotokollen.

• LES OGSÅ: «Det store norske Grøntløftet» skal få oss til å spise sunnere – nå kommer pengene