Annonse
Bruk av plantevernmidler
En tredjedel av jordbruksarealet i Norge sprøytes med kjemiske plantevernmidler
En tredjedel av alt jordbruksareal i landet ble sprøytet i 2022, viser ferske SSB-tall. Andelen på rundt 32 prosent har ligget nesten uendret i en årrekke.
Publisert
Sist oppdatert
Den ferskeste undersøkelsen er den åttende i sitt slag og gjelder bare vekster som dyrkes på friland, poengterer Statistisk sentralbyrå (SSB) i rapporten «Planteverntiltak i jordbruket i 2022». Planteverntiltak i veksthus blir kartlagt i en separat undersøkelse.
Plantevernmidler er kort forklart en felles betegnelse på produkter som verner mot skadedyr, sopp og ugras som skader planter – og stoffer som brukes til vekstregulering og biologiske bekjempningsmidler.
Resultatene tjener som en viktig del av informasjonsgrunnlaget for å vurdere og begrense helse- og miljørisiko ved bruk av plantevernmidler.
I denne sammenheng kan det være verdt å nevne at økologisk mat blant annet betyr minimal bruk av tilsetningsstoffer og ingen bruk av kunstgjødsel eller kjemisk-syntetiske plantevernmidler, ifølge Debio.
Funnene for 2022 viser at 32,1 prosent av jordbruksarealet i drift ble behandlet med plantevernmidler i 2022. Det utgjorde litt over 3 millioner dekar av totalt rundt 9,4 millioner dekar.
Store forskjeller mellom åpen åker og eng
Bruken av kjemiske plantevernmidler varierer sterkt. Det er nemlig stor forskjell mellom åker og eng. Mens hele 91 prosent av åpen åker ble behandlet med pesticider i 2022, var andelen på bare 5,7 prosent i eng til slått og beite.
Andelen av jordbruksarealet som minst én gang ble sprøytet med plantevernmidler varierte fra 70 prosent (oljevekster) til nesten 98 prosent (kepaløk, poteter, gulrot).
Når tallene tolkes, kan det være lurt å holde tunga rett i munnen, minner seniorrådgiver Per Amund Aastad i SSB om. Bruken av plantevernmidler kan nemlig variere betydelig fra et år til et annet, hovedsakelig avhengig av værforholdene.
De «klassiske» kjemiske stoffene som brukes for behandling av frukt og grønt, er ugrasmidler, soppmidler og skadedyrmidler. Dessuten brukes såkalte vekstregulerende midler, hovedsakelig som stråforkortere i korn.
311 tonn sprøytemidler totalt
Det totale forbruket av kjemiske sprøytemidler i norsk jordbruk lå på 311 tonn i 2022, viser SSB-tallene.
Ugrasmidler utgjorde hele 64 prosent av det totale forbruket, mens soppmidler sto for rundt 20 prosent. Skadedyrmidler ble det brukt lite av – i underkant av 2 prosent. Andre midler, som i all hovedsak omfatter stråforkortingsmidler i korn, stod for nesten 14 prosent av forbruket i 2022.
Det totale forbruket av plantevernmidler i jordbruket økte fra 2017 til 2022, men det ble likevel brukt mindre enn i de fleste av årene som er undersøkt utenom 2008 og 2017, presiserer SSB i rapporten.
Annonse
Integrert plantevern
Undersøkelsene for 2017 og 2022 omfattet for øvrig også såkalt integrert plantevern.
Det består av en rekke tiltak som benyttes for å redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler, heter det videre i rapporten.
For eksempel benyttet minst 90 prosent av jordbruksbedriftene med gulrot, hodekål, jordbær, kepaløk, havre, høsthvete, vårhvete og oljevekster forebygging av problemer.
Det skjedde gjennom vekstskifte, resistente arter/sorter, god dyrkingsteknikk, tilpasset gjødsling, drenering, bevaring av nytteorganismer, godt renhold og tilsvarende tiltak.
- Hvis du vil lese det opp om plantevernmidler, og om hvilke som er tillatt, så anbefales denne fagartikkelen.
