Annonse
Agri analyse med ny undersøkelse
Flere anbefaler de unge å bli bonde
41,4 prosent av bøndene ville anbefalt neste generasjon å velge samme yrkesvei, viser en undersøkelse utført av Agri analyse for Landkreditt. 38,7 prosent ville ikke gjort det.
Annonse
«Dermed har stemningen snudd fra negativ til positiv siden forrige måling», skriver Landkreditt i en pressemelding.
For da det ble stilt samme spørsmål for tre år siden var det overvekt av nei-svar – med 44,4 prosent mot 39,2 prosent.
I spørsmålstillingen er bøndene blitt bedt om å se bort fra eventuelle personlige ønsker om å føre en tradisjon i slekten videre.
– Vi må gå ut fra at de rett og slett oppfatter det som mer attraktivt å jobbe i jordbruket. Det samsvarer med det økende antall interessenter vi ser når bruk legges ut for salg, opplyser Ole Laurits Lønnum, konsernsjef i Landkreditt.
Anbefalingen til den oppvoksende generasjon om å satse på jordbruket som yrkesvei kommer tydeligst til uttrykk blant bønder som selv er unge, viser tallene i den nye undersøkelsen.
– Blant dem som er 29 år eller yngre svarer 55 prosent ja på dette, mens 35 prosent sier nei. Det tyder på at de tidlig i karrieren har samlet positive erfaringer. Det lover godt for rekrutteringen fremover, understreker Lønnum.
Bondens samfunnsoppdrag
Styrket stolthet og bevissthet rundt nasjonale fortrinn er i ferd med å springe frem blant bøndene, mener Annechen Bahr Bugge, sosiolog og forsker ved OsloMet.
Hun leder forskningsprosjektet FoodStories, der målet er å øke forståelsen av Norges mat- og drikkearv og potensialet for verdiskaping, bærekraft og kulturell berikelse.
Ut fra trendene som avtegner seg både i dette og tidligere prosjekter, er hun ikke overrasket over funnene i undersøkelsen.
– Matsikkerhet og selvforsyning er kvaliteter som tillegges økt vekt, både blant forbrukerne og i bøndenes opplevelse av eget samfunnsoppdrag. Samtidig ser vi en renessanse for gamle teknikker og mattradisjoner, og en spennende produktutvikling og spesialisering, framhever Bahr Bugge.
Oppsvinget for støl- og seterdrift er et eksempel på disse endringene, mener hun.
Matsikkerhet og selvforsyning er kvaliteter som tillegges økt vekt. Samtidig ser vi en renessanse for gamle teknikker og mattradisjoner, og en spennende produktutvikling og spesialisering
Annechen Bahr Bugge, sosiolog og forsker ved OsloMet
– For første gang på 100 år øker søknadene om setertilskudd. Det kan innvarsle en styrking av spesialiserte produkter og lokalmat som nisje. Utmarksressursene våre er unike, og bør brukes i større utstrekning enn i dag, mener Annechen Bahr Bugge.
Uforløst eksport-potensial
OsloMet-forskeren synes at eksport av kvalitetsprodukter fra mat-Norge har et uforløst potensial.
– Både her hjemme og på de utenlandske markedene er en stor andel av forbrukere villige til å betale for mat- og drikkevareprodukter i toppklasse. Tiden for å tenke mer offensivt rundt dette starter nå, poengterer Bahr Bugge.
