Norge fortsatt med – men ikke som i dag

I sine krav til staten 28. april gjorde bondeorganisasjonene det klart at de ikke lenger vil bruke like mye penger på norsk deltakelse i den internasjonale mat- og reiselivsmesse Grüne Woche (IGW) som i tidligere år. 

Og foreslo at de heller bør brukes på kompetansetiltak til lokalmatprodusenter og utviklingen av norsk lokalmat. Slik at omsetningsmålet på 25 milliarder kroner innen 2035 kan nås.

Bakgrunnen for det var evalueringen av den norske deltakelsen, gjennomført av Oxford Research og Samfunnspolitisk Analyse. Den resulterte en rapport som fikk navnet «Behov for ny meny».

Én av konklusjonene var at den norske deltakelsen kostet langt mer enn det smaker. En annen at alternativ bruk av midlene, som brukes på Grüne Woche, sannsynligvis vil ha større nytteverdi for utviklingen av Norge som mat- og reiselivsnasjon.

Mange lokalmatprodusenter ga også tilbakemelding om at de følte seg overlatt til seg selv når de kom hjem fra Berlin, og pekte på mangelfullt etterarbeid.

Justert og nedskalert

I sitt tilbud til jordbrukets forhandlingsutvalg følger staten langt på vei bondeorganisasjonenes tankegang.

Statens forhandlingsutvalg mener imidlertid at Norge fortsatt bør være til stede på Grüne Woche, men da «med en justert og nedskalert innsats» slik det heter i tilbudet til Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Og at det er behov for å se på hvordan den videre innsatsen skal innrettes for å videreutvikle lokalmatnæringen og landbruksbasert reiseliv.

Statens hovedargument for fortsatt norsk deltakelse i én av Europas desidert største messer er at «IGW har betydning for å synliggjøre norsk landbruk og mat i Tyskland, og er også en sentral arena for Norges forhold til Tyskland».

I 2026 går den norske deltakelsen som normalt, ettersom den er del av jordbruksavtalen for inneværende år og fordi forberedelsene pleier å starte på vårparten året i forveien.

Alternative innretninger

Statens forhandlingsutvalg foreslår videre at det i år og neste år skal arbeides med alternative innretninger for norsk deltakelse på IGW fra og med 2027 – under forutsetning av at finansieringen over jordbruksavtalen reduseres.

«Parallelt med det må innretningen av den øvrige delen av omdømmeporteføljen vurderes for å videreutvikle næringen og øke dens omdømme og konkurransekraft. Arbeidet må skje i dialog med relevante aktører, herunder jordbrukets organisasjoner», skriver staten i tilbudet til bondeorganisasjonene.

Kort forklart består omdømmeporteføljen av tre elementer: 

• sentrale omdømmetiltak som er støtte til nasjonale og internasjonale arrangementer, og som bidrar til bygging av omdømme og kunnskap om råvarer, produkter og tjenester fra norsk landbruk
• støtte til å styrke mat- og reiselivsregionene
• markedsføring av landbruks- og reindriftsbasert reiseliv. 

De siste årene har denne porteføljen hatt en dreining mot at fylkeskommunene selv i større grad har fått ansvaret for utviklingen av omdømmetiltak, herunder støtte til regionale og lokale matfestivaler. 

Mens Innovasjon Norges omdømmeportefølje skal bidra til utvikling og omdømmebygging nasjonalt og internasjonalt, forklarer statens forhandlingsutvalg i tilbudet til bøndene.

Det er altså mye som tyder på at dette blir resultatet, men årets jordbruksforhandlinger er ennå ikke i havn. Fristen for det er 16. mai.

• Statens tilbud finner du her.