Vil ikke lenger bruke penger på norsk deltakelse i Grüne Woche

Økologisk24 har skrevet flere artikler om evalueringen av norsk deltakelse i den internasjonale mat- og reiselivsmessen Grüne Woche (IGW). 

Bakgrunnen for å foreta en slik ekstern evaluering er utviklingen på lokalmat- og reiselivsområdet, og oppfølgingen av det nye omsetningsmålet for lokalmat på 25 milliarder kroner innen 2035. 

Det ble oppjustert i januar 2024 etter at omsetningen hadde passert 10 milliarder, ett år før fristen gikk ut.

Under fjorårets jordbruksoppgjør ble staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag enige om en ny evaluering av Norges deltakelse i den internasjonale stormessen i Tysklands hovedstad – den tredje i sitt slag etter 2012 og 2017.

Evaluering: Bruk pengene på noe annet

Evalueringsjobben gikk til Oxford Research og Samfunnsøkonomisk Analyse og resulterte i rapporten «Behov for ny meny». 

Én av konklusjonene var at den norske deltakelsen kostet langt mer enn det smaker. En annen at alternativ bruk av midlene, som brukes på Grüne Woche, sannsynligvis vil ha større nytteverdi for utviklingen av Norge som mat- og reiselivsnasjon.

Mange lokalmatprodusenter ga også tilbakemelding om at de følte seg overlatt til seg selv når de kom hjem fra Berlin, og pekte på mangelfullt etterarbeid.

I 2024 ble det brukt rundt 20 millioner kroner på norsk deltakelse i den grønne uken i den tyske hovedstaden. Grovparten av dem, rundt 15 millioner, kom fra Utviklingsprogrammet for landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping.

• LES OGSÅ: – Rapporten er spikeren i kista for Norges deltakelse i Grüne Woche

Partene i jordbruksoppgjøret ble også enige om at denne evalueringen skulle diskuteres under årets forhandlinger. Og det blir den nå.

Bondeorganisasjonene er i alle fall rimelig klare på hva de synes:

«Jordbrukets forhandlingsutvalg merker seg den klare konklusjonen i evalueringsrapporten, og følger den opp ved å foreslå at (økonomisk) støtte til (norsk) IGW-deltakelse ikke lenger dekkes over Utviklingsprogrammet», skriver de to i arbeidsdokumentet som inneholder deres krav til ramme og fordeling under jordbruksforhandlingene 2025.

Heller kompetansebygging for lokalmatprodusenter

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker heller at det «framover brukes en større andel av programmidlene til mer målrettede tiltak for kompetansebygging og utvikling av norsk lokalmat og norske lokalmatprodusenter».

Hensikten med dette er å realisere målet om 25 milliarder kroner i omsetning av norsk lokalmat innen 2035, understreker de to.

Jordbrukets forhandlingsutvalg trekker fram hovedfunnene i evalueringen til Oxford Research og Samfunnsøkonomisk Analyse og mener at det er nærliggende å anta at

• nettverksbygging kan foregå mer effektivt andre steder enn i Berlin, og at det arbeidet bør legges innenlands.
• omdømmebygging for Norge som matnasjon kan gjøres mer kostnadseffektivt på andre arenaer.
• Internationale Grüne Woche (IGW) har liten betydning for lokalmatprodusentenes tilgang til nye markeder og verdiskaping.

Bondeorganisasjonene foreslår altså at økonomisk støtte til Grüne Woche ikke lenger skal tas fra potten til det nevnte Utviklingsprogrammet. 

Om det betyr kroken på døra for norsk deltakelse i den internasjonale mat- og reiselivsmessen, eller om det må oppfattes som en oppfordring til staten om å finne en annen form for deltakelse og finansiering, er på det nåværende tidspunktet usagt. 

Staten vil komme med sitt tilbud til jordbruket 7. mai.

• LES OGSÅ: Synspunkt: Ønskeliste til jul – fra Bondens marked til landbruksminister Geir Pollestad