Foreslår å øke bevilgningen
til Stiftelsen Norsk Mat

Stiftelsen Norsk Mat er en uavhengig stiftelse som skal bidra til økt mangfold, kvalitet og verdiskaping i norsk matproduksjon. Den forvalter merkeordninger og kvalitetssystemer som bidrar til å styrke omdømmet til norske matprodukter hos norske forbrukere (se også faktarammen til høyre).

Og ikke minst: stiftelsen er et felles strategisk verktøy for hele landbruket i Norge som skal bidra til både å øke norskandelen i markedet for landbruksvarer og landets selvforsyning med mat, understreker Jordbrukets forhandlingsutvalg i sin kravpakke til staten. 

Fra 78 til 82 millioner kroner?

Og denne rollen skal styrkes. Derfor foreslår bondeorganisasjonene å øke bevilgningen til Stiftelsen Norsk Mat fra 78 millioner til 82 millioner kroner.

Pengene skal først og fremst brukes på følgende:

• opprettholde antall eksternrevisjoner.
• sikre at nødvendig utvikling av Kvalitetssystemet i landbruket (KSL) fortsatt har prioritet i stiftelsens arbeid.
• styrke revisjonssystemet, med særlig fokus på utvikling av avvikshåndtering.
• rapportering av bærekraft gjennom FSA-gull.  FSA står for Farm Sustainability Assessement og er en internasjonal standard for bærekraftig landbruk.
• prioritere arbeidet med å markedsføre kvalitetsmerkene «Spesialitet» og «Beskyttet betegnelse» innenfor segmentet lokalmat. 

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag framhever hvor viktig det er å sørge for at Kvalitetssystemet i landbruket stadig videreutvikles. KSL sikrer norske bønder og varemottakere ett felles kvalitetssystem, uavhengig av produksjonstype og varemottaker.

• LES OGSÅ: Savner «saftige gulrøtter» til produsenter som vil drive økologisk

Så å si alle norske bønder bruker KSL i arbeidet med å drifte og utvikle gården sin. Gjennom kvalitetssystemet kan bonden enkelt sjekke at driften er i tråd med norske lover og forskrifter og samtidig møte dagens krav, via varemottaker, industri, dagligvare og helt fram til forbrukeren. 

Stadig strengere krav til dokumentasjon

Bøndene opplever imidlertid stadig strengere krav til å dokumentere kvaliteten av maten de produserer. De har dessuten et økende behov for internasjonal anerkjennelse av sine landbruksprodukter.

Eller sagt på en annen måte: kravene til kvalitetssikring i norsk landbruk utvikler seg hele tiden. Derfor er det nødvendig å videreutvikle også KSL slik at bøndene kan møte forventninger og behov fra både næring og marked, skriver de to bondeorganisasjonene i kravene sine i årets jordbruksoppgjør.

De viser i denne sammenheng til høringen om rapportene «Gyldig KSL» og «Fremtidens KSL-revisjoner». 

Og peker på en utviklingsprosess hvor det er behov for økte midler til blant annet innføring av graderte avvik, dokumentert lukking av avvik, opplæring av revisorer samt rapportering av bærekraft gjennom FSA-gull for grøntprodusentene.

Jordbrukets forhandlingsutvalg understreker videre «viktigheten av at Stiftelsen Norsk Mat er i stand til å sikre konkurransekraft til norsk matproduksjon, ved å utvikle Kvalitetssystemet i landbruket som system».

• Forhandlingsutvalget ber også om en evaluering av oppdraget med forbrukerrettet informasjonsarbeid innen økologisk mat og landbruk. Det er Landbruksdirektoratet som skal stå for evalueringen.

Stiftelsen Norsk Mat har i dag ansvaret for å arbeide med forbrukerrettet informasjon om økologiske matvarer, og et koordinerende ansvar for å systematisere og tilgjengeliggjøre fakta og dokumentasjon om økologisk mat.

Jordbrukets forhandlingsutvalg mener at økt etterspørsel etter øko-mat er grunnlaget for å nå det nylig vedtatte målet om 10 prosent økologisk areal innen 2032. Det er derfor spesielt viktig å lykkes i arbeidet med å stimulere til økt forbruk av norsk økologisk mat, poengterer bondeorganisasjonene.

• LES OGSÅ: Krever 15 prosent norske økologiske landbruksvarer i offentlige innkjøp