Annonse
Takket være Nibio-forsker Carolina Palma
Her er den – den forste
norskproduserte avokadoen
Quinoa, dyrket i indre Sogn, og nå avokado, produsert på Jæren – ingen kan påstå at det ikke finnes interessante muligheter i norsk matproduksjon. Og for landets matforsyning.
Annonse
Særheim ligger i Klepp kommune på Jæren hvor Norsk institutt fir bioøkonomi (Nibio) har en forskningsstasjon med et 700 kvadratmeter stort forsøksveksthus. Den bygger på en godt over 100 år gammel tradisjon for landbruksforskning i Rogaland.
Avokadoen er vanligvis forbundet med et varmt, subtropisk klima. Nå har forskere ved Nibio Særheim klart å dyrke avokado også her i landet.
Nordmenn spiser i snitt 2,6 kilo avokado i året. Frem til nå har alle vært importerte – blant annet fordi det er for kaldt i Norge for å dyrke avokado.
Nå har en ung forsker fra nettopp Nibio Særheim tatt et viktig steg. Hun har, så vidt instituttet vet, dyrket Norges første avokado.
Innovativ teknologi og restvarme
Carolina Falcato Fialho Palma har en lidenskap for eksotisk frukt. I jobben som forsker i Nibio har hun fått mulighet til å eksperimentere med dyrking i veksthus.
– Vi prøvde oss på avokado-tre som et pilotprosjekt, for å få innsikt i hvordan man kan dyrke avokado i norske veksthus, forteller hun.
– Først måtte vi håndtere tre som gjerne blir seks meter høye, inne i et tre meter høyt veksthus. Deretter måtte vi få trærne til å blomstre, og blommene til å bli pollinert og sette frukt. Vi hadde egentlig ikke ventet å kunne høste noe.
Gleden var derfor stor da Palma kunne plukke de to første norske avokadoene.
Etter plukking må frukten hvile i en uke for å modne ferdig. Så kommer dommens time – det er tid for å skjære avokadoen i to. Hvordan ser han ut inni? Og smaker den godt?
– Avokadoene hadde veldig god kvalitet, utbryter Palma begeistret.
– Vi var 26 ansatte som delte de to avokadoene mellom oss. Frukten skåret høyt både på smak og konsistens, sier forskeren.
I prinsippet kan vi dyrke hva som helst i veksthus i Norge.
Utfordringen er å gjøre produksjonen økonomisk innbringende.
Nå ser Palma framover, mot hvordan man kan lykkes med avokadoproduksjon i Norge i større skala.
– I prinsippet kan vi dyrke hva som helst i veksthus i Norge. Utfordringen er å gjøre produksjonen økonomisk innbringende.
Hun tar derfor prosjektet videre inn i de meste moderne veksthusene på Nibio Særheim, hvor hun kan kontrollere alle faktorer som påvirker produksjonen.
– Vi skal undersøke hvor mye energi som går med til oppvarming, hvor mye lys plantene trenger, og hvor mye manuelt arbeider som går med. Dette er viktige faktorer for å vurdere om produksjonen kan bli innbringende, forklarer.
Et viktig innsatsmiddel for avokadoproduksjon er varme. På Særheim blir varmt vann leiet gjennom rør for å varme opp veksthusene.
Vannet blir varmet opp med elektrisitet, men Palma retter blikket mot andre metoder.
– I Norge har vi mye industri og datasentre som frambringer restvarme. Vi vil undersøke hvordan vi kan bruke denne den for å dyrke varmeelskende planter, og for å utvide vekstsesongen.
Palma ser lyst på framtiden for norsk frukt- og grøntproduksjon, og har allerede startet med dyrking av pasjonsfrukt i veksthus.
– Etter å ha klart å dyrke avokado, tror jeg pasjonsfrukt blir mye lettere, smiler hun.
