Nesten hver tredje synes at det er mye motstridende kostholdsinformasjon, og at dette gjør at folk ikke klarer å forholde seg til rådene.
Følger man de nasjonale kostrådene, vil man automatisk ekskludere en rekke usunne, ultraprosesserte matvarer. Bearbeidede kjøttprodukter for eksempel er ikke anbefalt av Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet

Vil ikke bruke «ultraprosessert»
i kostrådene fordi det skremmer folk

Ultraprosessert mat engasjerer folk. Helsedirektoratet ønsker imidlertid ikke å bruke uttrykket fordi det skaper mer frykt og forvirring enn at den bidrar til folkeopplysning.

NTB Nyheter
NTB Nyheter
Publisert Sist oppdatert

Divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet sier til NTB at det var rekordstor interesse og enormt engasjement rundt gårsdagens opplysningsmøte om ultraprosessert mat og kostråd. 

Flere enn 1.000 var påmeldt til webinaret, og rundt 100 var fysisk til stede.

– Vi holdt møtet på grunn av stor forvirring og mye oppmerksomhet rundt ultraprosesserte matvarer. De som gir råd til andre om kosthold og helse, de som jobber i barnehager og befolkningen lurer litt på om det er farlig å spise ultraprosessert mat, sier Granlund.

Divisjonsdirektør Linda Granlund er ansvarlig for kostrådene fra Helsedirektoratet. Hun mener at bruken av begrepet ultraprosessert mat ikke er særlig nyttig. Det forvirrer heller enn at det bidrar til opplysning.

Hovedspørsmålene er «hvordan skal jeg råde folk om dette?» og «hvorfor er det ikke noe om ultraprosesserte matvarer i kostrådene?». 

Granlund har ett svar på et komplisert spørsmål:

– Begrepet ultraprosessert mat er ikke egnet til å gi anbefalinger. Det er derfor vi ikke gjør det.

En fersk undersøkelse fra Matprat om norsk diettkultur, gjennomført av Opinion, viser endringer i bekymringen for ultraprosessert mat. Bekymringen øker, mens tilliten til kostholdsrådene svekkes noe.

Sju av ti nordmenn uttrykker bekymring for ultraprosessert mat. 

Og over 30 prosent synes at det er mye motstridende kostholdsinformasjon, og at dette gjør at de ikke klarer å forholde seg til dem. 

Mangel på tydelige anbefalinger om ultraprosesserte matvarer blir trukket fram som noe som gjør det vanskelig å kjenne seg igjen i rådene.

Og mens kjennskapen til Helsedirektoratets kostråd øker, følger ikke tilliten til rådene den samme utviklingen. 

Fakta om ultraprosessert mat

  • Mat og drikke kan bearbeides for å forlenge holdbarhet, forbedre smak, farge og konsistens og fjerne bakterier. 
  • Det kalles prosessering.
  • Prosessering betyr å endre matens opprinnelige form eller egenskaper gjennom ulike metoder.
  • Slik bearbeiding betyr ikke at maten blir mer eller mindre sunn.
  • Kostrådene anbefaler å begrense inntaket av bearbeidet mat med mye mettet fett, salt eller sukker innenfor alle matvaregrupper.
  • Det finnes ingen tydelig definisjon eller klar avgrensning av hva som er ultraprosessert mat, og det er heller ikke eget kostråd om dette.
  • Begrepet ultraprosessert mat brukes som oftest om industriframstilt mat, med mange ingredienser og tilsetningsstoffer som ikke brukes i hjemmelaget mat.
  • Tilsetningsstoffenene brukes for å påvirke blant annet holdbarhet, konsistens, smak og utseende.
  • Under definisjonen faller for eksempel brus og energidrikker, kjeks- og kakemikser, iskrem og godteri, frossenpizza, pølser og nuggets, frokostblandinger som ikke er rene kornblandinger, industribakt brød og smaksatt yoghurt.

Kilde: Helsenorge

Ifølge Matprat søker folk da mer individuelle løsninger og ønsker konkrete og relevante råd tilpasset eget liv og egne verdier.

Ifølge Norske Spisefakta ønsker 72 prosent av Norges befolkning å unngå ultraprosessert mat, og mange ønsker seg en egen merkeordning for ultraprosessert mat.

Granlund sier begrepet ultraprosessert alene ikke er tilstrekkelig som pekepinn på hva som er sunt eller usunt. 

Graden av bearbeiding sier ikke nok om det er helsefremmende eller ikke. Det viktigste er å se på den samlede næringssammensetningen

Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet

Verdens helseorganisasjon (WHO) jobber for øvrig med en mer nyansert klassifisering av bearbeidet mat, for å gi bedre veiledning. Det er ikke sikkert når den kommer. 

Linda Granlund ber folk forholde seg til kostrådene.

– Graden av bearbeiding sier ikke nok om det er helsefremmende eller ikke. Det viktigste er å se på den samlede næringssammensetningen. Det er det vi tar opp i kostrådene, poengterer divisjonsdirektøren.

Forslag om merking avvist

Med på møtet var også ernæringsbiolog og høyskolelektor Marit Kolby. Hun mener usunne ultraprosesserte produkter fortrenger «ekte mat». 

Kolby har tatt til orde for en merkeordning for ultraprosessert mat og nye kriterier for hva som skal regnes som sunn mat. 

Nylig fikk hun med seg Senterpartiet og Rødt om krav om bedre merking av ultraprosessert mat. 

Mandag ble det votert over forslag om dette i Stortinget: «Stortinget ber regjeringen utrede en offentlig merkeordning for ultraprosesserte matvarer og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»

Kun Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti støttet forslaget. Det falt dermed, med 75 mot 28 stemmer.

Granlund sier til NTB at bruken av begrepet ultraprosessert ikke er så veldig nyttig.

– Vi mener man heller bør se på de produktene som er bearbeidet med sukker, salt og fett og som man ikke anbefaler. Det er nettopp det vi har gjort i kostrådene, understreker Granlund.

– For eksempel rådet om å spise minst mulig bearbeidede kjøttprodukter. Eller å få i seg minst mulig søtet drikke, kake, kjeks og snop og chips, som er bearbeidede produkter med mye sukker og salt, legger hun til. 

– I brødkategorien sier vi spis hovedsakelig grove kornprodukter og minst mulig fine kornprodukter, for de fine kornproduktene er jo mest bearbeidet og har minst næring, forklarer Linda Granlund.

linda granlund kostråd ultraprosessert mat helsedirektoratet nyheter
Powered by Labrador CMS