Klimasats-penger til prosjekter for mer lokalmat og mindre matsvinn

Med  Klimasats-ordningen vil regjeringen legge til rette for at kommunene kan kutte klimagassutslipp og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet.

For 2025 ble det satt av 108 millioner kroner. Rundt 8 millioner ble fordelt tidligere i vinter, mens Miljødirektoratet i dag offentliggjorde hvem som har fått tildelt de resterende 100 millioner kroner. 

Innen søknadsfristen 1. april i år sendte kommunesektoren inn 185 søknader for totalt 254 millioner kroner. Så Klimasats-potten er populær og viljen til å ta klimagrep stor.

Totalt skal pengene brukes på 99 prosjekter. 45 kommuner og fylkeskommuner har fått tilsagn om økonomisk støtte i denne omgang. Antallet er imidlertid høyere da flere kommuner er gått sammen om klimatiltak, opplyser Miljødirektoratet. 

Interkommunalt samarbeid i praksis, med andre ord.

• LES OGSÅ: – Offentlige innkjøpere mangler god nok oversikt over hva de bruker milliardene på

Økologisk24 har gått gjennom tildelingslisten. Her er de sju prosjektene innen mat og landbruk som har fått rundt 5 millioner kroner, til sammen:

• Trondheim kommune vil øke innkjøpet av lokalprodusert mat, effektivisere varetransporten og redusere matsvinn.
• Trondheim kommune ønsker dessuten å utvikle en kompetansepakke for bestillere (innkjøpere) i kommunen. I første omgang testes den bare ut i Trondheim, men målet er at den skal kunne brukes over hele landet. Kompetanseutviklingen hos bestillere skal resultere i økt bruk av lokalprodusert mat, redusert transport, rett lagring, mindre matsvinn, mer samkjøring og færre leveringer.
• Ulstein kommune skal redusere klimagassutslipp ved å få ned matsvinn og matavfall i kommunale tjenester. Prosjektet skal kartlegge matsvinn og matavfall. Kommunen vil analysere matinnkjøpene sine for å kunne finne muligheter for å erstatte råvarer med mer klimavennlige alternativer.
• Kristiansand kommune skal utvikle et undervisningsopplegg som sørger for at elever får kompetanse i klimavennlig matproduksjon, anskaffelse, matlaging og kosthold. Navnet på prosjektet er  «Det selvforsynte skolekjøkken». 

Her kan det være verdt å nevne at Økologisk Norge over lengre tid har tatt til orde for flere skolehager i Norge. 

Det blant annet fordi folk i dag vet for lite om hvordan maten lages. 

• Modum kommune ønsker å starte et pilotprosjekt for å redusere matsvinn ved Modumheimen. Her skal ansatte ved sentralkjøkkenet og pleiepersonell involveres.
  
• Nordre Follo har søkt økonomisk støtte til arbeidet om å redusere matsvinn ved fem sykehjem i kommunen. I løpet av prosjektet skal flere av kommunens ansatte jobbe med kunnskapsoppbygging, kartlegging av matsvinn og testing av tiltak.
  
• Trøndelag fylkeskommune skal starte et prosjekt som skal mobilisere gårdbrukere i fylket til å gjennomføre klimatiltak. Fokuset ligger på kunnskapsbyggende arbeid og samarbeid mellom aktører for å redusere klimagassutslipp fra landbruket. Fylkeskommunen skal også utvikle et verktøy som viser utviklingen i landbrukets klimaarbeid.
  

Hvis du vil lese søknadene, tilsagn og mer detaljerte beskrivelser av disse prosjektene, så kan du gjøre det her.

Viktig rolle som innkjøper

– Ett av grepene som kommunene kan og skal ta, er å stille klimakrav i anskaffelser, understreker miljødirektør Hilde Singsaas.

Kommunesektoren alene, altså landets kommuner og fylkeskommuner, kjøper varer og tjenester for nærmere 300 milliarder kroner hvert år. 

Det er nå lovpålagt ved offentlige innkjøp at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent av totalen i tildelingskriteriene. 

Dermed støtter ikke Klimasats lenger systematisk arbeid med anskaffelser, opplyser Miljødirektoratet i en pressemelding. 

Men kommunene kan få dekket 75 prosent av merkostnadene når de kjøper inn mer klimavennlige varer og tjenester enn de ellers ville ha gjort, framhever direktoratet. 

• LES OGSÅ: Mat er kritisk infrastruktur